Søndag, 16. oktober 2011

De siste to dagene har det vært noe i gjære utenfor hovedinngangen til Den Blå Moské. Stålkonstruksjoner har reist seg og telt har dukket opp på plassen. I begynnelsen bare registrerte vi det, men fredagen for to dager siden, ble nysgjerrigheten for stor, så Inger Johanne gikk bort til en av dem som jobbet der og spurte.

–          ”Istanbul Maraton», svarte han. ”A big happening».

I dag er altså arrangementet. Det er kaldere og våtere enn dagene før, og da vi kommer opp på plassen foran Den Blå Moské, ser vi et stort antall parkerte busser, vi hører helikoptere i luften, mennesker i løperklær virrer rundt, noen er svært lettkledd og andre har fått mer klær på seg for å holde både regn og kulde ute.

Vi går bort til gjerdet som er et tau som holder publikum utenfor løperkorridoren og blir stående ved siden av en ung dame som heier på flere. Heiingen er smittsom og når vi ser hvor glade løperne blir når vi heier, kan vi vel ikke slutte, kan vi vel?

Vi kommer etter hvert i prat med heie-damen som forteller at hun er nederlandsk og at kjæresten er en av de aktive maratonløperne. Hun forteller også at det er rundt åtti tusen løpere med, men at flesteparten løper for mosjonens eller hyggens skyld. Mange er utkledd og spesielt disse får mange heiarop. Noen er ekstra gamle, så gamle at vi til sammenligning er svært unge, og andre er ekstra romslige, så romslige at vi til sammenligning er magre. Alle disse får også stor oppmerksomhet og blir heiet ekstra på.

Vi ser ingen norske, den nederlandske damen forlater oss for å se etter kjæresten sin, og vi trekker oss tilbake i retning av Grand Bazaar, både for å få varme i kroppen, og tiden er også inne for en lunsj etterfulgt av byvandring med noen butikkbesøk der vi de fleste steder får en hyggelig prat sammen med disse små varme teglassene.

Til slutt avslutter vi dagen med dagens siste måltid i en varm og tørr restaurant.

–          ”I morgen er det vår siste hele dag”.

–          ”Hmmm”, svarer Inger Johanne.

–          ”Vi skal vel tilbake en gang?”

–          ”Ja, det må vi”, svarer hun.”En gang”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.