Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 11.

2011 10 15 – Istanbul – En regnfull dag (foto Terje Rønning)

Lørdag, 15. oktober 2011

Det er lørdag, og vi har bestemt oss for å vie denne dagen til shopping eller vindusshopping som oftest er det som belaster kredittkortene våre minst. Jeg fryser mens vi sitter og spiser frokost. Det regner og blåser mer enn i går. Vannet renner på innsiden av vinduene, og det er vått flere steder på gulvet.

–          ”Det er varmere i Grand Bazaar enn her og ute i gatene”.

Vi blir ikke sittende så lenge ved frokostbordet. Av en eller annen grunn var det mindre mat på buffetbordet i går og enda mindre i dag, og når vi spør, trekker damene som har ansvaret på skuldrene og smiler. Slobodan Dan Paich som snakker et utall språk, forteller at damene ikke vet hvorfor, men at de er svært lei seg.

Nede i vestibylen takker vi som vanlig for maten, og jeg kommenterer at det var lite å spise på bordet der oppe. I det samme kommer en mann inn fra gaten. Han oppfører seg som om han har en del han skulle ha sagt, så jeg kommenterer det mangelfulle buffetbordet. Han stopper opp, lytter og løper opp trappene til frokostrommet på toppen, mens vi fortsetter ut døren og ut i regnet. Etter besøket i Topkapi-palasset, da det også regnet, er vi nå begge utstyrt med gjennomsiktige paraplyer, så vi bryr oss lite om det som kommer ned, men forsøker å unngå å bli våte på beina når vi går over til vår del av hotellsystemet. Dette er ikke så vanskelig siden terrenget er så skrått at vannet renner raskt vekk, og dessuten gjør broleggingen at det som blir liggende, trekker ned i bakken under steinene.

En time seinere står vi på plassen utenfor Den Blå Moské og ser på en ung mann som selger ristede kastanjer.

–          ”Har du lyst til å prøve?”, spør Inger Johanne.

–          ”Du sier at du har smakt og ikke funnet det spesielt godt”, svarer jeg.

–          ”Men du kan jo prøve”.

–          ”Nei takk. Jeg stoler på deg og din smak”, svarer jeg.

Regnet, det kjølige været og den noe sparsomme frokosten gjør at vi tar tidlig lunsj i en av de enkle kaféene i gaten der trikken går. Deretter fortsetter vi i retning av Grand Bazaar. Vi går ikke langt før vi trekkes mot lyset i en svært opplyst forretning med stor ut-og-inn-trafikk. Over døren ser vi med store bokstaver, navnet T-SHOP. Store stativer og hyller er fylt opp av kremer, shampoo, parfymer og mye mer. Det mysser av unge damer som smilende vil hjelpe oss, og vi smiler tilbake og forteller at vi bare vil se. En stabel av kremer med norsk flagg får oss til å stoppe.

–          ”Denne koster da over femti kroner hjemme”, sier jeg.

Det er ikke så lenge siden jeg jobbet i en Meny-forretning der de førte denne varianten, men uten norsk flagg. Jeg leser en gang til på lappen der det står tre lira som er litt over ti kroner.

Inger Johanne er på jakt etter veske, så vi havner oppe i annen etasje. En ivrig ung dame vil hele tiden få henne til å bestemme seg, men det er ikke slik Inger Johanne vil ha det. Hun vil se på flere varianter før hun bestemmer seg, men etter en halv times tid smiler den unge damen da hun forstår at kjøpsbeslutningen er tatt. Hun griper tak i alt vi har bestemt oss for, både vesker og kremer, og stormer ned trappene til kassen der hun smilende og pratende legger alt sammen foran kassadamen.

–          ”Det kan være at hun har en eller annen form for provisjon”, sier jeg til Inger Johanne, mens vi betaler, takker for oss, går ut døren og fortsetter videre oppover i retning av Grand Bazaar.

Vi er ikke langt fra basaren, da vi stanser igjen. Et vindu med smykker lyser mot oss. Ikke gull, sølv eller diamanter, men mer av bijouteritypen. Det er fortsatt kaldt, og vi trekker inn der en eldre kar tar imot. Snart etter kommer også sønnen. Den eldste forteller at han er designeren, mens sønnen er ansvarlig for produksjon og salg. De har tjue damer som arbeider hjemmefra, blir vi fortalt, og i tillegg til det de selger i butikken eksporterer de en hel del. Vi får varm te i de vanlige små teglassene, noe som varmer kalde kropper, betaler, takker, får visittkort og forlater far og sønn.

Der er knapt hundre meter til åpningen inn i Grand Bazaar. To vakter følger oss med øynene, så vi smiler og blir ikke stanset. Basaren ble åpnet i 1461, utvidet i det sekstende århundre og restaurert i 1894 etter et jordskjelv. Det digre komplekset består av tolv store bygninger og har tjueto inngangsdører. For meg virker det som om vi går i trange gater som er overbygget med krumme tak. Gatene går bortover, oppover og nedover, alle med disse krumme takene over. Jeg har lest at butikkene er gruppert etter hva de selger, og i vår del er det stort sett bare klær og smykker, men jeg fryser og min gule vindjakke er til de grader skitten, så etter en del pruting går jeg fra en butikkselger med en jakke som både varmer og ser grei ut.

Når vi til slutt er godt fornøyd med det vi har sett, trekker vi nedover gaten i retning av der vi bor, mens vi ser etter et spisested med peis. En innkaster forteller at de har mange peiser, og vi bestemmer oss raskt. I første etasje er det fullt, det samme med neste etasje, men i det tredje finner vi et bord, et bord for to som både vil ha varme og mat.

Mens vi venter på servitøren hører vi en høy poff-lyd. Ved et bord på den andre siden av rommet, står en servitør med en keramisk beholder som det ryker av. Fra en tallerken på bordet under, slår flammene tretti centimeter i været. Servitøren tømmer innholdet i beholderen over på et serveringsfat, smiler og ruller bordet med det brennende fatet ut av rommet.

–          ”Det der vil vi også ha, ikke sant?”, spør jeg Inger Johanne.

Hun bekrefter, og når servitøren kommer med menyen, slipper han å vente lenge på bestillingen.

Når vi går derfra, mette og varme, er vi enige om at både varmen, serveringen og maten var svært tilfredsstillende, selv om poff-lyden ved vårt bord ikke var så kraftig som ved det andre bordet.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.       

2011 10 15 – Istanbul – En hutrende kastanjeselger (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En enkel lunsj (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – Produkter for hår og hud (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En butikkhjelp som vil så altfor mye (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – Bingo, her falt Inger Johanne til ro blant alle pyntetingene (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – Bingo, her falt Inger Johanne til ro blant alle pyntetingene (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – Grand Bazaar, et enormt antall butikker under samme tak fra 1461 (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Det brenner (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Det brenner mer (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Det brenner enda mer (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Det første tømmes ned på fatet (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Nå slår han på keramikken (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Keramikken sprekker med et poff (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Det ryker fra keramikken (foto Terje Rønning)
2011 10 15 – Istanbul – En helt spesiell rett tilberedt ved bordet. Endelig er retten klar for å spises (foto Terje Rønning)

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Istanbul oktober 2011, Reisebrev og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s