Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 8 – med bilder.

Torsdag, 13. oktober 2011

Eminonu er det siste trikkestoppet før trikken krysser Det Gyldne Horn over Galata-broen. Det er også herfra sightseeingfergene i Bosporus går, og det er hit de returnerer etter cruisene. Vi hadde valget mellom et totimers og et sekstimers cruise og valgte det korteste, så nå tidlig på ettermiddagen er vi tilbake, mette av inntrykk og sultne på mat.

Rett ved fergekaiene ligger tre staselig tyrkiske trebåter der de både steker og selger fisk som håndmat, akkurat slik pølser og hamburgere selges hjemme. Våre sultne mager knurrer mens øynene våre ser på de store sultstimulerende platene der brunstekt fisk ligger og frister.

–          ”Jeg vil gjerne sitte når jeg spiser”, sier en av oss, så vi setter kursen for restaurantene under Galatabroen.

Få minutter senere sitter vi inne i en av de nøkternt innredede restaurantene med hver vår stekte makrell i brød. Ingen vin, må vite. Her følger vi muslimsk skikk, så det blir med te til Inger Johanne og en boks Pepsicola til meg. Vi nyter den enkle maten og ber til slutt om regningen.

–          ”Five lira”, sier servitøren.

Jeg forteller at vi fikk både mat og drikke, men han vifter oss av. Fem lira er det han skal ha. Vi betaler og spør om han kan ta bilde av oss og som takk legger vi igjen litt tips på bordet.

–          ”Vi betalte fem lira”, sier jeg til Inger Johanne i det vi går. ”Det er ikke mer enn maksimalt sytten kroner!”

Vi tar en trapp opp til broen, slapper av, rusler, småprater og tar bilder. Midt i et av bildene stikker et ansikt seg fram. En servitør som er oppe og lufter seg, har blitt avbildet. Jeg stopper ham, viser fram bildet, og dermed vil han bli fotografert mer.

Vi kikker litt på noen av de mange fiskerne og sjekker om de har fått noe. De fleste har noen få småfisk i de vannfylte spannene sine. De sløyer dem ikke, slår dem heller ikke i hjel, så de ligger og svømmer til de ikke orker mer og blir liggende med buken i været.

Vi returnerer mot Eminonu og Det Egyptiske Markedet der de selger fikener, aprikoser, nøtter, krydder, oster og mye annet av lokal mat. I første omgang handler vi noen fikener og fortsetter i retning av der vi bor. Etter en stund finner vi en restaurant der vi avslutter dagen.

Unknown's avatar

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Istanbul oktober 2011, Reisebrev og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 8 – med bilder.

  1. Tilbaketråkk: Overskyet, noe tåkedis og fire grader pluss nå på morgenen (onsdag 18. mars 2026) | vestfoldingen

Legg inn en kommentar