Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 24).

”Det var en forferdelig dårlig måte å dø på”, mente far da han fortalte om hvalfangerne som døde eller ble blinde etter å ha drukket tresprit som de kjøpte i Las Palmas. ”Hva foregikk i hodene på dem som solgte slikt?”

Las Palmas.

Las Palmas de Gran Canaria - Muelle Grande - Puerto de la Luz año 1910

Byssegutten var endelig feberfri, men fortsatt sliten. Stuerten utfordret ham til stadig lengre vakter i byssa, og det så ut til å fungere godt.

De hadde ligget til ankers i tre døgn, og nå hadde de fått signal fra Havnekontoret om at de ikke ville få kaiplass med det første, siden ikke skulle laste eller losse, men bare ha friske forsyninger. I stedet mente havnemyndighetene at de kunne få alt de trengte med handelsmennenes barkasser som hele tiden gikk frem og tilbake mellom skipene på reden og kaiene.

Nå lå byssegutten og hvilte på dekket, mens han hørte på samtalene rundt seg.

–          ”Faen, hvor lenge skal vi bli liggandes her på reia?”

–          ”Demp deg, kjekkasen! Vi voksne guttane skal på land først, og da må dere unge holde fortet”.

Handelsfolk rodde til og fra med små barkasser. De hadde mest bananer og brennevin som de forsøkte å selge til mannskapene som ikke hadde lov til å drikke alkohol. Hvis de brøt denne regelen, kunne de i verste fall bli sendt hjem uten nåde og dermed risikere ikke å få hyre i mange år fremover. Denne trusselen var for stor for de aller fleste som trengte de pengene de tjente på hvalfangsten, så på hvalbåtene hvor alt var svært gjennomsiktig, ble det null salg av det sterke fluidumet.

Den fjerde dagen la de tre båtene kursen ut fra havna med kurs sydvestover mot Syd Georgia. De lå på linje med forsyningsbåten forrest. Nå ville det bare være hav forut i mange døgn og langt fra nærmeste fastland. Byssegutten var nå nesten helt frisk uten å ha trengt eller fått hjelp fra noen lege, og alle var svært fornøyd med utviklingen og gledet seg til det som skulle skje når de snart skulle begynne jakten på det største dyret i havet.

–          ”Hvorfor ble det slutt på hvalfangsten utenfor Finnmark?”

Det var byssegutten som var nysgjerrig igjen. Været var fint, og stuerten likte godt å prate med ham..

–          ”Det ble visst lite hval der oppe. De fanget kanskje for mange?”, svarte stuerten.

–          ”Da kan vel det samme skje nede i Sørishavet, dit vi skal?”

–          ”Nå må du være forsiktig”, svarte stuerten. ”Du veit at det er dette vi lever av. Hadde formynderen din hørt dette, hadde du fått så det svei”.

Byssegutten droppet tanken om å spørre sin kommende svigerfar. Han skjønte at han var inne på et ømtålig tema.

–          ”Skytter’n!”

Det var skipperen som ropte, og hvalskytteren klatret opp den utvendige leideren til brua.

–          ”Ser du det jeg ser?”

–          ”Ja, så faen, hva betyr det?”

Det de så var at forsyningsskipet hadde flagget på halv stang, hvilket betydde at de hadde mistet en mann. De gikk opp på siden av den mye større båten og begynte å signalisere med lampene.

–          ”De har mistet to mann og flere har mistet synet. De helvetes, fordømte folkene har kjøpt sprit mens vi lå utenfor Las Palmas. Det er sannsynligvis giftig tresprit, og flere har drukket av det, så nå venter de bare på at flere skal bli sjuke”.

Skipperen raste av sinne og kommanderte full gjennomgang av alle mulige gjemmesteder for å se om noen på hvalbåten kunne ha vært like dumme som dem på forsyningsskipet.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.       

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s