Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 21).

”Hvordan bunkret dere?”, spurte jeg. Jeg var ung mann om bord i motortankeren Thorsholm til Thor Dahl. Det var i sekstiårene, og vi sto på brua og pratet. Styrmannen hadde tidligere vært på hvalfangst, men bare på kokeri. ”Vi var innom Las Palmas og bunkret der på vei nordover”, sa han, ”men hva de gjorde i begynnelsen, er jeg usikker på”.

I havet.

Kystbyen La Coruña i Spania

–          ”Heng alt opp slik at kjørlene og karene holder seg i ro”.

Det var stuerten som brølte til ham. Det knirket, knaket og slarket i alt som kunne gi lyd fra seg. Islendingen skylte, vasket og hang alt de brukte i byssa, opp i krokene oppunder dekk.

–          ”Hvor er vi nå?”, spurte han.

–          ”Midt i Biscaya. Her er det alltid drittvær!”, gliste båsen som satt ved langbordet der slingrekantene allerede var festet slik at plettene ikke skulle fare veggimellom. ”Begynner’u å bli sjuk?”

Islendingen smilte tilbake. Han klarte sjøen godt. Den svake kvalmen som han hadde kjent i det de passerte Færder fyr, hadde gitt seg raskt. En sjømann må kunne klare slikt, tenkte han, for det var sjømann han ville bli. Ikke bare hvalfanger.

–          ”Ser vi de andre båtene fra dekket?”, spurte han og tenkte på skomakeren.

–          ”Hører’u’ikke ulingen fra skorstein?”, var svaret. ”Tåka, ser’ru, det æ’kke så lett å se gjennom den grøten, men vi bør ha kontakten, i hvert fall med transportbåten, slik at vi får mer bunkers når vi trenger’e. Ellers må vi rigge til mast og seil. Akkurat som i gamle da’r.”

Utpå ettermiddagen kom en smilende båsen ned i byssa, mens han var i gang med å lage til middag. Stuerten hadde slengt seg nedpå litt for å få seg en hvil.

–          ”Nå er tåka borte og sola framme. Ta deg en liten tur opp på dekket, så skal jeg passe på at det bobler i kasserollene dine”.

Islendingen var ikke sein i avtrekket. Båsen hadde fortalt at han hadde seilt som annenkokk da han var ung, og ville klart greie brasene, så stuerten ville vel ikke bli altfor sint, mente han.

Oppe på dekket var det bare solskinn og kos. Skytteren lå på en presenning og nøt sola og dekksmannskapet jobbet i slowmotion. Alt var bare fryd og gammen. Han så utover havet, men så ingen andre båter.

–          ”Hvor er de andre?”, spurte han skytteren.

–          ”No problem. Vi ser dem nok utenfor La Coruña. Løypa går den veien. Deretter vestafor Kanariøyene, så vi får nok ordnet oss bunkers før vi må ut med årene og ro”, flirte han tilbake.

Da han kom ned i byssa igjen, fikk han beskjed av stuerten om ikke å mase for mye. Stemningen er ikke helt på topp, mente han.

–          ”Skipper’n er litt anspent, ser’ru. Han liker seg godt ner’i isen, men denne transportetappen er kjedelig for ham, og nå som vi har mista de andre, er ikke humøret hans helt på topp, og dette forplanter seg over til de andre”.

De nærmet seg nordspissen av Spania og spenningen var stadig stigende. Det var bare fiskebåter å se. Ingen transportbåt.

Timene gikk. Skippern og utkikkene hadde bare vært nede i messa noen få minutter av gangen før de forflyttet seg opp på brua igjen. Alle om bord var stille. De som sa noe eller spurte om noe, fikk bare glefs til svar.

Endelig en morgen hørte de den etterlengtede tutingen fra skorsteinen. Alle slapp det de holdt på med og samlet seg på dekket. Alle unntatt en vakt i maskinrommet. Skippern lente seg ut over brua, løftet armen høyt over hodet, bøyde håndleddet nitti grader og skjøt hånden rett sydover.

–          ”Der ær’em”, brølte han.

Brua var ikke stor, så den ble raskt full av besetningsmedlemmer som ville se om det var sant. Skippern rakte kikkerten til den første som kom opp. Dette var ikke vanlig, så redd som han var for at den skulle bli ødelagt. Kikkerter var kostbare og som regel var det bare hvalskytteren som i tillegg til skippern hadde tilgang til den slags hjelpemidler. Dette var et tydelig tegn på spenningen som hadde bygget seg opp mens de lette etter transportskipet. Byssegutten kunne ikke la være å spørre stuerten om hvorfor alle var så ekstatiske, men fikk bare et stivt blikk tilbake. Dog etter noen minutter snudde stuerten seg mot ham igjen:

–          ”Hva faen skulle vi gjort hvis vi ikke hadde funnet den? Tru’ru de har køl i La Coruña?”

Mange år seinere fant han ut at hvalfangere ikke visste alt. La Coruña var en havneby, og der det var havnebyer var det også dampmotorer. Der det var dampmotorer var det også kull. Senere fikk han bekreftet at hvalfangerne var noen skikkelige bløffmakere som trodde at de visste alt om alt siden de hadde vært utaskjærs, men egentlig hadde de bare vært nede i isen der de eneste fremmede vesenene var hval, pingviner og albatross.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.       

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s