Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 14).

Kaldnesfergen Teie

Kaldnesfergen gikk fra bryggene i byen over til Kaldnes og ble startet opp i 1928 og ble ikke nedlagt før 1973. Jeg brukte den da jeg gikk på svømmekurs på Ramberg. Fergen gikk hvert femtende minutt fra klokken seks om morgenen til klokken ti om kvelden med avgang hvert femtende minutt.

I forrige innlegg hørte vi om da islendingen fikk det første brevet i sitt liv, og det et brev med våpenskjold preget inn i papiret, og nå vil han vise det til skomakeren.

Begge hilste til luene sine når han kløv over fra ferja til plattformen. Derfra gikk det trapper opp til brygga. Fra plattformen kunne han se rett inn mellom pålene som brygga hvilte på. Han visste at byen og bryggene var veldig gamle og grunnet mange ganger over hvor lenge slike påler kunne holde bryggene oppe. Det var ikke mange trappetrinn, og han pleide å ta disse i et par tre sprang, men nå som han hadde fått en konvolutt med navnet sitt på, måtte han oppføre seg som en voksen mann. Ingen av de andre ungene i huset hadde noensinne fått konvolutt, verken med postmannen eller eget bud.

Han forsøkte å gå slik som skomakeren. Litt tungt og rolig. Alt uten å smile. Han så på de andre rundt seg og alle var alvorlige, alle utenom ungene som løp rundt og lekte, mens de stadig fikk kjeft når de kom i veien for de voksne.

Utenfor døra til verkstedet stoppet han litt og tok konvolutten opp av lomma der den lå godt beskyttet. Med den andre hånden banket han på døra og lukket den opp. Skomakeren likte ikke å måtte si ”kom inn”. Det var noe alle visste.

–          ”Jeg har fått en konvolutt”, sa han mens han la den på benken rett foran ambolten der skomakeren holdt med å såle en slitt mannsstøvel.

Skomakeren som alltid hadde pipa i munnen mens han jobbet, tok denne ut og la den ved siden av konvolutten. Han reiste seg opp fra den enbente stolen han ofte brukte for å slippe å bøye seg over det han lagde eller reparerte. Han flyttet litt på brillene, tok dem av og holdt dem rett over våpenskjoldet, mens han myste med øynene.

–          ”Hm, ja, hm, si det, hva kan dette være?”

Han snudde seg mot unggutten.

–          ”Har’ru ikke åpna’n? Det er jo til deg.”

Han snudde seg slik at gutten ikke skulle se smilet han hadde i den ene munnviken.

–          ”Dette er vel det første brevet du har fått? Du skal se det blir flere etter hvert.”

Skomakeren fortsatte med støvelen, mens unggutten åpnet konvolutten og tok ut et hvitt tykt ark med samme våpenskjoldet som på konvolutten. Det var preget inn i papiret. Øverst midt på arket. Han leste om og om igjen. Til slutt snudde han arket og rakte det til skomakeren.

–          ”Hva er dette?”

–          ”Forsto du det ikke?”

–          ”Jeg tror det, men du må fortelle meg hvordan og hvorfor”.

Den dagen ble det ikke gjort noe mer i skomakerverkstedet. De to, den eldre og den yngre, lukket døra bak seg og gikk byen rundt flere ganger, mens unggutten fikk forklaring på hvordan og hvorfor slik han hadde spurt. Han var ikke spesielt åpen til sinns. Tvert i mot. Han hadde, kanskje derfor, ingen nære venner, men gleden han følte inne i seg var som et vulkanutbrudd, selv om ingen kunne se det på ham. Han hadde ikke tenkt på søsteren på lenge, men nå var det henne han holdt inntil seg og betrodde seg til.

–          ”Nå har jeg blitt norsk, kjære søster. Jeg kan lese, jeg kan skrive, jeg kan regne, jeg kan reparere sko og til høsten har jeg fått hyre i en hvalfangstekspedisjon. Hva synes du om det, kjære søster?”

Han visste at han ikke fikk svar, men så hadde han heller ikke ropt det så høyt at hun kunne høre det helt til Island.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 14).

  1. Odd sier:

    Den første Kaldnes ferga : bygg nr. 6 . Levert 1909 . Gikk til 1928. Hilsen Odd Jakobsen …TLf. 90932777.jakob-31@online

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s