Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 13).

Kaldnesfergen Teie

Skomakeren er min oldefar, islendingen er min morfar og den unge jenta som er så interessert i islendingen er min mormor.

Min mor mener at en billett på Kaldnesfergen Teie kostet syv øre for voksen og fem øre for barn da jeg var liten.

Det norske statsborgerskapet.

Våren gikk over til sommer og til sensommer. Islendingen var ikke lenger islending. Kort tid etter at han hadde fått beskjed om at han hadde fått hyre i samme hvalfangstrederi som formynderen, kom det en konvolutt med navnet og adressen hans til Kaldnes. Den kom med et eget bud og var preget med noe som lignet et våpenskjold. Han måtte skrive navnet sitt på et papir som budet rakte frem.

–          ”Dette er veldig viktig”, sa budet, ”ellers kan jeg ikke levere fra meg konvolutten”.

Den unge hvalfangerkandidaten gjorde som budet sa og takket for brevet slik formynderen hans hadde lært ham at han alltid måtte gjøre. Innenfor døren ble han stående og se på konvolutten. Han snudde og vendte på den, men åpnet den ikke. Han tenkte at han fikk snakke med skomakeren før han gjorde noe som helst.

Da han kom inn på kjøkkenet satte han seg ned ved kjøkkenbordet. På den andre siden satt husfrua og drakk kaffe. Hun helte kaffen fra kaffekoppen over til kaffeskåla slik at den ble kaldere. I den venstre hånden hadde hun en brødskalk med smør. Et tykt lag med godt smør. Skalken duppet hun opp i den varme kaffen i koppen slik at den ble både våt og bløt. Hun hadde gebiss slik som mange andre koner på hennes alder hadde på den tiden, men brukte dette sjelden når de ikke hadde gjester. Når brødskalken var våt, var den lettere å bite av uten å bruke de fine tennene.

–          ”Hva er det du har der”, spurte hun.

Han la konvolutten på bordet med våpenskjoldet opp og skjøv det over til henne. Hun tok ikke på det, men gikk bort til hylla over komfyren der brillene hennes lå. Hun gikk tilbake til bordet, satte brillene på nesen og lente seg over konvolutten.

–          ”Dette ser da veldig alvorlig ut”, sa hun. ”Du bør kanskje ta ferja over fjorden og vise det til far”.

Hun kalte alltid mannen sin for far og han kalte henne for mor, men det betydde ikke at pleiebarna og han som verken var pleiebarn eller sønn, kunne bruke den samme tiltaleformen. Han og pleiebarna brukte bare skomakeren og frua, og ble aldri bedt om å bruke noe annet.

Han takket henne, for ut av døren og grep tak i jakka med snadda og bremlua. De hang i gangen og var blitt obligatorisk.

–          ”Husk at du nå snart er hvalfanger”, hadde skomakeren sagt et par dager etter at han hadde fått beskjed om bysseguttjobben, ”og da må du kle deg som en voksen”.

Han måtte vente litt på den lille ferja med de små rutene. Den tok ikke så mange passasjerer, så den gikk fram og tilbake den fem minutters turen over fjorden, uten stans, fra tidlig morgen til seint på kvelden.

–          ”Jaså, er det den karen”, hilste ferjemannen.

Han pleide å gjøre det.

–          ”Har hørt at du har fått hyre. Flink kar, han skomakeren. Du har vært heldig med ham”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s