Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 7).

Sist leste vi om en sulten blindpassasjer som ble tilbudt mat.

Opp fra veska trakk han en blank matboks som han åpnet. Nede i boksen lå to brødstykker med brun ost og to stykker med gul ost. Slik var nista hans hver dag nå når han var skomaker hjemme om sommeren mellom hvalfangstsesongene. Han likte det best slik, og det visste kona hans godt. Han humret mens minnene seg på. Om vinteren når han var på hvalfangst var det så som så med maten. De første ukene var det bra, men etter hvert som sesongen skred på, ble maten eldre. Da ble det mye saltmat, muggen mat og brød med biller som hadde hatt etegilde i bakstemelet, men de døde jo av varmen når kokken skjøv brødbrettene inn i bakerovnen. ”Brød med kjøtt er bedre enn brød uten”, pleide kokken å si når han fikk klager.

Skomakeren rakte matboksen fram mot gutten som grep fatt i den med begge hender. Mannen ble stående og se på at maten raskt forsvant inn i det åpne guttegapet.

–          ”Dette trengte du”, tenkte han.

Skomakerverkstedet hadde et lite lagerrom bak selve arbeidsrommet. Der hadde han en madrass og et teppe som han brukte når han en gang i blant fant tid til en ettermiddagshvil. Nå tok han gutten i armen og førte ham inn dit, mens han viste sovetegnet som alle mennesker i hele verden forstår. Han la håndflatene mot hverandre og inn til kinnet sitt mens han lot hodet falle ned på skrå og pekte så på madrassen. Gutten forsto umiddelbart og la seg ned. Mannen la teppet over ham, gikk ut av rommet og lukket døren inntil.

Dagen gikk som den pleide å gjøre i verkstedet og på kaia. Et av pleiebarna kom som vanlig innom for å høre om han trengte noe, og han ba ham hente litt ekstra mat hjemmefra siden han måtte gjøre ferdig et par sko som nettopp hadde blitt levert. For pleiebarnet ble det to ekstra fergeturer over fjorden, men det syntes de fleste ungene bare var morsomt.

Utpå ettermiddagen hørte han at det romsterte inne på lagerrommet, og da han kom inn satt gutten på madrassen og gned seg i øynene. Pleiebarnet hadde kommet med mer mat, og kona hadde lagt på litt ekstra godt smør, noe hun vanligvis aldri gjorde. Hadde hun skjønt noe? Forresten, hvordan i all verden skulle hun ha gjort det? Nå måtte han i hvert fall finne ut av hvor gutten hørte til, slik at han kunne hjelpe ham hjem. Han hentet krakken og la maten på den. Den fikk være spisebord. Han satte seg ned på madrassen ved siden av gutten og prøvde seg med noen engelske ord. Plutselig svarte gutten med noen ord som lignet på noe han hadde hørt før. Han nikket til gutten som fortsatte å prate. Skomakeren forsto fortsatt ikke hva han sa, men ordlyden var noe han hadde hørt før. Han nikket igjen til gutten som fortsatte å prate.

–          ”Island”, tenkte han plutselig.

Det var det. Island. De hadde bunkret på Island for noen år siden da de fanget hval der nord i havet. Gutten snakket islandsk.

–          ”Island?”, spurte han.

Gutten nikket og smilte og ble deretter alvorlig. Skomakeren pekte med fingeren ut mot kaia i en bevegelse og spurte igjen ”Island?”, og gutten ble alvorlig og ristet på hodet. En ting var i alle fall sikkert, tenkte skomakeren. Gutten snakket islandsk, men det virket som om han ikke ville tilbake.

–          ”Jeg får spørre meg fram til om noen kjenner noen som forstår islandsk”, tenkte han, ”og i mellomtiden får han sove sammen med de andre guttene i annen etasje. Vi har jo mange fra før”, tenkte han, ”så en til går vel greit?”

I neste innlegg får vi høre om hva skomakerens familie sier til dette.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s