Tønsberg havn i 1905.

Det var en vanlig travel dag på bryggene i Tønsberg tidlig på 1900-tallet. Det lå alltid båter som losset og lastet langs kaia. I tillegg hadde også mange håndverkere sine verksteder her nede, så alle typer mennesker kom og gikk, og ingen la merke til den unge gutten som i flere timer rekte rundt på trebryggene.

Det ble kveld, og det ble natt. Byens lettere kvinnelige garde og sjøfolk som hadde vært på land og moret seg, var de eneste som oppholdt seg her om natten. Gutten hadde lagt seg inntil en av dørene til en av håndverksbedriftene. Der fant han ly for det kjølige og fuktige sommerværet. Noen av båtjentene og sjøfolkene snakket til ham og ba ham komme seg om bord i den båten han tilhørte. Dette var ikke noe sted for unge gutter på denne tiden av døgnet, mente de.

Til slutt sovnet blindpassasjeren som ikke lenger var blindpassasjer, men en rømling fra et annet land. En rømling som ikke forsto det folk sa til ham, en rømling som ikke kunne snakke det språket de snakket rundt ham, en rømling som ikke kunne skrive, lese eller regne eller gjøre rede for seg på annet måte enn med kroppsspråk og geberder.

Han våknet av et støt mot låret og en buldrende stemme. Han så oppover der han fant et strengt ansikt.

–          ”Åffer sitter’ru her? Hvilken båt kommer du fra?”

Gutten skjønte ikke hva mannen sa og bare så på ham som gjentok det samme på engelsk. Da den voksne heller ikke fikk svar på denne henvendelsen, fikk ansiktet et irritert uttrykk.

–          ”Du kan i hvert fall ikke sitte her. Folk kommer ikke inn i butikken min når de skal ha reparert fottøyet sitt”.

Han skjøv gutten til side med støvelen og åpnet døren.

–          ”Kom inn!”

Han snakket mens han vinket gutten inn i butikken.

–          ”Har’ru spist?”

Han fikk fortsatt ikke svar og viste sin irritasjon med en ansiktsgrimase, men prøvde seg igjen ved å åpne munnen og skuffe imaginær mat inn i munnåpningen under den grå barten. Gutten nikket og mannen nikket tilbake.

–          ”Endelig. Det var jaggu på tide at du forsto noe”.

Han trakk fram en krakk som sto inntil ambolten der en sko hang klar for reparasjon fra dagen før.

–          ”Sitt”, sa han mens han pekte på krakken.

–          ”Du får få formiddagsmaten min”, sa han og åpnet veska som han hadde satt fra seg på benken som gikk langsetter veggen der både gamle og nye sko hang på kroker eller sto på hyller.

Hva skjer nå.

En ganske håpløs situasjon for rømlingen fra Island.

Blir han kastet ut på bryggene igjen eller . . .

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.