Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 5).

Døgnene gikk, og den unge blindpassasjeren begynte å få farge i ansiktet. Skippern aksepterte at han hadde fått en blindpassasjer å dra på, noe som han visste ville skape problemer i forholdet til havnemyndighetene dit de skulle. Diskusjonen i dagene som fulgte dreide seg mye om å finne en løsning på problemet. Noen mente at de kunne sette ham på en flåte og la ham klare seg som best han kunne, mens andre mente at ingen myndigheter hadde noe med saken å gjøre så lenge han var om bord. De kunne jo gjemme ham et eller annet sted mens de lå under land, inntil de skulle tilbake til Island.

Etter hvert var det ingen som snakket noe mer om bygging av flåte eller å la ham greie seg selv. Alle lot som om gjesten hørte til om bord, og etter hvert døde diskusjonen hen, mens blindpassasjeren stadig ble friskere. Selv om sjømennene ikke snakket islandsk og guttungen ikke engelsk, klarte de etter som dagene gikk, å utvikle et språk seg i mellom. Sjømennene skjønte at guttungen snakket om en søster og en prestegård. De fortalte om Skottland og spurte om Island, men skjønte at han hadde liten kunnskap om det som lå utenfor prestegården. Da de ba ham skrive søsterens navn og adressen til prestegården, skjønte de også at han ikke kunne skrive.

En dag seilte de inn Vestfjorden i Tønsberg. De hadde bedt blindpassasjeren om å holde seg under dekk, mens de gjorde unna innklareringen med myndighetene. Etter et par timer var alt det formelle unnagjort, og dekksgutten halset ned til lugaren, mens han ropte at faren var over. Ingen svarte. Han løp rundt nedenunder og ropte inn i lugarene, men han verken så eller hørte noe. Han løp opp på dekket og heseblesende informerte han båsen som bare smilte lurt.

–          ”Gutten er smart, serru!”

Dekksgutten gikk dukknakket tilbake til dekksjobben sin. Han skjønte med sorg i hjertet at han ikke ville få se blindpassasjeren sin noe mer.

Hvor ble det av blindpassasjeren? Nytt innlegg kommer imorgen.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s