Utøya-hjelperne må få nødvendig profesjonell krisehjelp.

Jeg leser om dem som tro til når Utøya-ofrene trengte hjelp, dem som tro til uten tanke for sin egen sikkerhet. Jeg leser at nesten alle fortsatt er sykmeldt, og jeg tenker:

–          ”Hva er det som skjer når mennesker skyver alt annet til side for å hjelpe andre? Er det masseproduksjon av adrenalin som gjør at mennesker fokuserer kun på en oppgave og skyver alt annet til side? Hva skjer da med mennesker når det ikke lenger er behov for adrenalinet og denne produksjonen stopper? Kan det være at vi at mangelen på adrenalinproduksjon gjør at vi på en måte opplever et slags sjokk?”

For over tretti år siden var min eldste datter, min kone og jeg om bord i en tankbåt i brann, og de fleste av oss ombord var overbevist om at båten skulle eksplodere og at vi skulle dø. Denne overbevisningen hadde vi i nesten tre døgn, mens alle gjorde det de skulle gjøre. Alle fikk utdelt sine oppgaver og fokuserte på disse. Avlastningen sto blant annet vår datter for, toåringen som ikke skjønte noe annet enn at vi bodde ute på dekk og at hun fikk brus, sjokolade og mye oppmerksomhet.

I flere år etterpå kjente jeg at jeg ville gråte når jeg skulle snakke om detaljene, spesielt da jeg bar vår toåring ned leideren mellom brannsøylen og bygningen om bord. Jeg har alltid hatt lett for å fortelle, og etter hvert forsvant dette gråtepresset, men fortsatt hender det at jeg våkner av å drømme om de tre dagene, spesielt når jeg gjenopplever at jeg holder på å miste datteren min mens jeg bærer henne ned leideren fra broa til dekket.

Disse redningsmenneskene fra Utøya må etter min mening få profesjonell krisehjelp slik vi har lest at andre ofre i andre situasjoner, har fått. De må slippe å behandle seg selv. Min sjømannsprofesjon ble avviklet etter vår krise, og jeg liker fortsatt svært dårlig å være om bord i båt. Slike konsekvenser behøver vi ikke oppleve i dag når vi vet hvor viktig det er å få profesjonell behandling raskt.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.


 

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Bare noen tanker, Lest i avisen, Mine tanker, Tanker og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s