Ikke min munn og heller ikke mine tenner.

Nå sitter jeg her og synes synd på meg selv. Eller ”synd i” heter det kanskje. Noe å tenke på en stund fremover. Om det heter ”synd på” eller ”synd i”.

Jeg har vært hos tannlegen og har en tann mindre.

–          ”Det er godt det er i undermunnen”, sa tannlegen. ”Da synes det ikke så mye.”

Kampen mellom tannlegen og tannen var forresten en skikkelig tvekamp. Til slutt måtte kollegaen til pers.

–          ”Jeg trenger hjelp”, ropte tannlegen min.

–          ”Hun har tilleggsutdannelse i kirurgi”, forklarte han meg.

Inn kommer en lyshåret skjønnhet som lener seg over hodet mitt med tannlegeassistenten og tannlegen min som sine assistenter.

–          ”Det tok noe over ett minutt”, sa tannlegen min etterpå. ”Men så har hun tilleggsutdannelse i kirurgi og er trettifire år gammel.”

–          ”Det er hun som blir tannlegen din når jeg slutter”, la han til.

–          ”Hvis du vil ha henne da”, avslutter han.

Etterpå gikk vi inn til hennes rom og applauderte henne med jobben, mens hun hadde en pasient i stolen sin.

–          ”Hun hadde jo en pasient i stolen”, kommenterte jeg.

–          ”Gjør ikke noe”, svarte tannlegen min, ”jeg kjenner’n”.

Slik er det å kjenne tannlegen sin godt, men så er jeg der flere ganger i året. Men jeg har aldri applaudert en tannlege tidligere, i alle fall ikke når jeg har en tann mindre.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.