I A-magasinet i går leste jeg et intervju med Mona Sahlin som sier at hun er så stolt av Jens Stoltenberg, vår statsminister. Vår statsminister som har stått i spissen for budskapet om at vi alle må stå sammen mot hat, ondskap og fiendeskap.

De fleste av oss bruker denne ”stolt av”-setningen altfor lite. Noen andre er mye flinkere, og det oser godhet ut av øynene på de fleste som sier det.

Jeg har gått på et kurs innenfor coaching og ledelse, et kurs over et halvt år for en tid tilbake, der kurslederen alltid sa at det vi skryter av, får vi mer av, og det vi kritiserer får vi også mer av. Vel tilbake i bedriften hadde jeg dette som ny ballast. Det var ikke helt enkelt å si ”stolt av” for første gang, men det virket, og ikke minst, det virket på meg. Jeg følte meg umiddelbart mer empatisk.

Jeg skulle ønske at jeg hadde den kunnskapen da ungene var små. I årene etterpå har det liksom vært for sent. Jo da, jeg har brukt disse to ordene ved festlige anledninger, men i hverdagen, hva gjør jeg da?

Derfor bruker jeg det i dag, denne hverdagen, uten noen spesiell anledning, til mine to døtre: ”Jeg er så stolt av dere og det dere har prestert og presterer, Isabelle og Sofia”, og til min kone: ”Jeg er så stolt av deg og det du har prestert og presterer, Inger Johanne!”

lørdag, 13. august 2011

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.