Gi oss håp. Tar du dette fra oss, gjør vi kanskje noe radikalt..

Uten håp har man ingen ting.

Jeg hører, ser og leser om tumultene i London og spredningen av disse utover landet.

Fra gatereporterne hører vi at det er unge pøbler som driver skadeverk.

I går hørte jeg at statsministeren og politiet vurderte bruk at kraftigere skyts mot bråkmakerne.

Her hjemme hører vi kommentarer som:

–          ”Hva er det som skjer i London?”

Kanskje det ville vært lurt at de politiske myndighetene også stilte seg selv det samme spørsmålet:

–          ”Hva er det som skjer?”

–          ”Hvorfor reagerer ungdommene eller pøblene som de gjør?”

–          ”Er det bare pøbler?”

–          ”Er det smart å svare med mer politi og diskutere bruk av gummikuler?”

–          ”Er det ikke slike verktøy styresmaktene i Libya og Syria bruker?”

Sent i går kveld hørte jeg et raskt på-gaten-intervju, der mannen svarte at ungdommene blir anbefalt å gjøre det som må til for å lykkes d.v.s. å skaffe seg flott bolig, flott bil og flott familie. Veien dit er å skaffe seg utdannelse og jobb og deretter jobbe hardt.

Problemet er bare at de politiske myndighetene har redusert tilskuddet til skoler og universiteter slik at det blir dyrere for skoleelevene og studentene. Når mange da i tillegg ikke har foreldre eller banker som kan hjelpe dem økonomisk, er det naturlig at denne løsningen gir en følelse av håpløshet.

Vi har også hørt at antallet arbeidsplasser går nedover, hvilket medfører at både dem uten utdannelse og dem med utdannelse får problemer med å skaffe seg jobber og dermed gir en følelse av håpløshet.

–          ”Du kan ta alt fra meg, pengene mine, eiendelene mine, familien min. Jeg skal allikevel klare meg, fordi jeg har håpet”.

Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men det er viktig å legge merke til hva forfatteren mente om hva som er viktigst.

–          ”Det er håpet som er viktigst. Tar du dette fra meg, vet jeg ikke hva jeg gjør. Sannsynligvis noe svært radikalt”.

Kanskje all verdens ledere burde tenke i den retningen?

–          ”Gi oss håp! Ta ikke fra oss dette! Gjør du det, tror jeg at jeg gjør noe radikalt!”

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Mine tanker, Tanker og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s