Kulturhuset i Pyramiden med bysten av Lenin i forgrunnen (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning)

Vestibylen i Pyramidens sports- og kulturbygning er stor, åpen og veldig skitten. Vi ser at det er her håndverkerne har verktøyet og utstyret sitt. De store vinduene gir lys, og det åpne gulvarealet sammen med høyden under taket, er ideelt for håndverksarbeidet de utfører, og selv om alt er skittent og rotete, virker det ikke forfallent.

Vi går opp de brede trappene til annen etasje. De store vinduene gir oss lys, og vi vandrer rundt i korridorer og ganger i denne digre bygningen som for ikke så mange år siden ga beboerne muligheter til alle slags fellesaktiviteter. Vi ser idrettshall, kinosal, musikkrom samt mange andre aktivitetsrom og kontorer.

–          ”Hello!”

Vi hører Dimitris stemme hjalle, og vi går i retning av lyden med visshet om at vår tilmålte tid i kulturhuset er over. Nede i vestibylen står han med geværet på skulderen.

–          ”The next house is hotel Tulipan”.

Vi går ned trappene. Vi får håpe de lykkes med vedlikeholdet sitt her i Pyramiden. Russerne, de norske og resten av verden og samfunnene her oppe, kan vel ikke la et slikt demonstrasjonsmonument for det kommunistiske samfunnet forfalle.

Vi forlater kulturhuset og krysser den åpne gresskledde plassen mot hotel Tulipan. Foran hotellet ser vi en bukett tulipaner som er laget av tre. En skulptur som symboliserer hotellnavnet. Tulipanene er malt røde og bladene som beskytter stenglene er grønne. Denne treskulpturen har holdt seg i alle årene siden byen ble fraflyttet. Den tørre luften er vel årsaken, tenker jeg.

Bygningen ser staselig ut og en trapp med plass til to i bredden fører opp til inngangsdøren. Som alle andre bygninger her oppe, unntagen Huset i Longyearbyen, står også dette på pilarer, så trapper må til for å komme opp til første etasje.

Vi blir vist vei inn til tre rom i hotellet, tre rom som er gjort klare for å vises fram. Det første er en bar og café, mens det andre er museum og det tredje en souvenirbutikk. Baren selger blant annet russisk pilsner, noe som våre døtre finner svært interessant. Jeg får en liten smak og tenker at pilsner er pilsner, de fleste steder i verden, også her i Pyramiden.

To utstoppede dyr er utstilt i museumsdelen. Det ene er tydeligvis en isbjørn og Inger Johanne sjekker om den er helt død, hvilket den er og har vært i mange år. Det andre dyret må være en svalbardrein selv om vi kan se at utstopperen ikke har vært spesielt heldig med jobben sin.

Vi vandrer videre inn i souvenirbutikken. Det er ikke så veldig mange artikler der, men Sofia og Isabelle finner stor interesse i å prøve sovjetiske uniformsluer og får i tillegg anledning til å posere med gevær sammen med den unge Dimitri.

Tiden i Pyramiden er begrenset til to timer, og den tiden er nå nesten oppbrukt. Dimitri og Vadim samler oss sammen, og i sluttet tropp returnerer vi ned mot båten. Denne gangen går vi på trebroen som dekker de gamle vannledningene som ikke lenger er i bruk. Vadim går foran og Dimitri bak, begge bevæpnet, så vi føler oss svært trygge, hvilket vi har vært under hele oppholdet her i Pyramiden.

Mens vi går, ser jeg den mektige Nordenskiöldsbreen mellom bygningene. Den virker så nær, men det er ikke så rart når jeg senere leser om hvor høy den er.

Neste del, som kommer om noen dager, handler om returfarten fra Pyramiden.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Vestibylen i kulturhuset i Pyramiden (foto Mildred Sofia Villegas Rønning)

Vestibylen i kulturhuset i Pyramiden. (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning)

Kino- og teatersalen i kulturhuset i Pyramiden (foto Mildred Sofia Villegas Rønning)

Basketball og håndball i kulturhuset i Pyramiden (foto Mildred Sofia Villegas Rønning)

Vestibylen i kulturhuset i Pyramiden - Dimitri vil at vi skal fortsette videre (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning)

Hotel Tulipan i Pyramiden - Skulpturen av tre er like fin etter tolv år uten beboere. (foto Isabelle Rønning)

Hotel Tulipan i Pyramiden - Se kolossen står på pilarer (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning)

I museet i Pyramiden. Sofia og Isabelle poserer (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning)

Isbjørnen i museet i Pyramiden: Inger Johanne sjekker om den lever. (foto Terje Rønning)

Nordenskiöldsbreen fotografert fra Pyramiden (foto Terje Rønning)

Vi for later Pyramiden på broen over vannrørene som ikke lenger virker (foto Isabelle Rønning)