Onsdag, 22. juni 2011

–          ”Hvordan er pusten din?”

Det er Inger Johanne som spør og fortsetter:

–          ”Jeg har ikke hørt deg si noe om den?”

Jeg tenker og prøver dyp innpust og utpust før jeg svarer.

–          ”Det er lenge siden jeg har følt meg så fin. Stemmen er også ok”.

–          ”Det er luften her oppe”, kommenterer Sofia som har blitt Svalbardfrelst på de tre månedene hun har vært her.

–          ”Luften er ekstremt tørr”, fortsetter hun.

Nå puster jeg inn og ut. Det vanskeligste er vanligvis utpusten og stemmen. Så bra som jeg er nå, har jeg ikke følt meg siden vi var på Gran Canaria i januar og februar og Kreta og Cykladene i Middelhavet på høsten. Kreta er best, tenker jeg. Der er luften tørrest, akkurat som her på Svalbard. Tørr luft er tingen. Da spiller temperaturen ingen rolle.

–          ”Kanskje du kan skaffe meg en jobb her oppe?” sier jeg henvendt til Sofia.

–          ”Ikke noe problem”, svarer hun.

Det var egentlig en spøk, sannsynligvis også fra hennes side, men jeg sier ikke mer. Den lille tanken har kanskje slått en liten rot. En liten ganske umulig rot. Eller?

Nå blir vi opptatt av naturen vi passerer.

De rare fjellformasjonene som ser ut som at de er flate på toppen med loddrette sider før de skråner ned mot dalbunnene og strendene. De skålformede fjellsidene som vi også ser rundt Longyearbyen. De svakt grønnfargede dalsidene som brytes opp av små hvite flekker. Gjennom kikkerten ser vi at de små hvite flekkene ikke er flekker, men de små svalbardreinsdyrene, og lenger inne i fjorden kommer vi over en hel flokk av disse små dyrene som er verdens nordligste planteetende pattedyr.

På stranden ser vi en båt som ligger trukket opp på land og veltet halvveis over på siden, og ikke så langt derfra en fangsthytte som ser ganske hel ut. Kanskje det er en av de kjente fangstmennene fra det forrige århundreskiftet som bodde her? Få minutter etter åpenbarer Nordenskiöldsbreen seg. Breen som er oppkalt etter den finlandsk-svenske friherren Adolf Erik Nordenskiöld som ledet fem forskningsreiser til Svalbard fra 1858 til 1873.

Vi legger breen bak oss og møter is på vår vei, så skipperen må ta en liten omvei rundt den for å unngå skader på skipsskroget, og kort etter skimter vi bygninger langt der inne. Vadim samler oss for å orientere om programmet når vi kommer inn til kaia i Pyramiden, sovjeternes luksussted her oppe i ødemarka.

– «Vi møter en lokal guide der inne», sier han, «og ingen må gå foran ham. Bakerst går jeg, og ingen må gå etter meg. Vi er bevæpnet begge to. Vi vil vel ikke ha noe uhell med eventuelle isbjørner?»

Vi gjør oss mentalt klare til å ta inn over oss denne forlatte byen, men det skriver jeg mer om senere.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Vi er på vei ut fra Longyearbyen mot Pyramiden, og det begynner å bli kaldt. (fot Terje Rønning)

En ismåke flyr om kapp med båten. (foto Terje Rønning)

Svalsat tilhører Kongsberg Satellite Service og tar ned data blant for NASA. (foto Terje Rønning).

Døtrene våre nyter tilværelsen på monkey island. (foto Terje Rønning)

De spesielle fjellformasjonene er populære fotoobjekter. (foto Terje Rønning)

De skålformede fjellsidene finnes overalt. (foto Terje Rønning).

Den lille svalbardreinen finner mat overalt. (foto Terje Rønning).

En flokk svalbardrein helt nede ved vannet. (foto Terje Rønning).

En strandet båt. (foto Terje Rønning).

Ei fangsthytte. (foto Terje Rønning).

Fjellformasjoner som trekker til seg oppmerksomheten vår. (foto Terje Rønning).

Nordenskiöldsbreen. (foto Terje Rønning).

Vi møter is. (foto Terje Rønning).

Vi ser Pyramiden i det fjerne. (foto Terje Rønning).