Jeg kommer til å huske Aminata Diallo eller Meena Dee som de hvite kalte henne, lenge.

Boken var på tilbud i en lokal bokhandel, og forsiden snakket til meg og ba meg lese. Forsiden med profilen til den lille afrikanske jenta som ble hentet som slave til det amerikanske kontinentet.

Jeg har levd med henne mens hun hjalp moren sin med å være fødselshjelper. Jeg var med henne under den lange marsjen til utskipningsstedet og den lange turen over Atlanterhavet til det amerikanske kontinentet der hun ble solgt og brukt.

Sammen med henne har jeg møtt både gemenhet og godhet og det som er midt mellom. Jeg har opplevd hvordan hun stadig ble sterkere som menneske, mens hun både fikk og mistet sine nærmeste, inntil hun til slutt fant igjen en av dem.

Jeg leste den kanadiske utgaven, men den er utgitt i Norge under tittelen ”Noen kjenner mitt navn”.