Mine venner ombord i Thorsholm (1966-1968).

I går fikk vi den beskjeden mange av oss håpet på. Anette Skagen skal bli den første som hopper i Nye Holmenkollen. Ei jente som i mange år har kjempet mot dem som fortsatt har hatt liten tro på at jenter kan når de vil.

Chile! Først Haiti og nå Chile og alle de andre som har det vondt. La oss ikke glemme noen av dem. Leger Uten Grenser og SOS Barnebyer er takknemlige for støtte.

Mine venner om bord i Thorsholm (1966-1968).

Vi har vel alle hørt historier om og av sjøfolk, og om eventyrlige opplevelser i fremmede land. Jeg har vært så heldig at jeg har fått en smak av dette i de nesten to årene om bord på Thorsholm. Som jeg har fortalt tidligere var båten liten til å være tankbåt; så liten at vi kunne komme inn i byene og opp i elvene. Dette betydde at vi kom mer innpå menneskene i land enn det som var vanlig for besetningene om bord på tankbåtene.

Skipper’n var en bestefartype på mangeogseksti år. Han skulle ha gått av med pensjon for flere år siden da jeg kom ombord, men han var nok ikke mentalt klar for å bli pensjonist. Han behandlet meg som et barnebarn, hvilket nok var helt naturlig siden jeg ikke var mer enn nitten år da jeg kom om bord. Et sammentreff er at jeg mange år senere ansatte barnebarnet hans som selger i firmaet der jeg var markedssjef.

Overstyrmannen var en jovial og svært romslig kar både i humør og volum. Det var han som var mitt reisefølge da jeg mønstret på i Boston. Han ble også den som jeg følte var min fadder om bord i den første tiden. Kona hans kom om bord på besøk første sommeren, og hun minnet meg om min tante Erna. En robust og veldig koselig dame.

Førstestyrmannen var en lun og litt fåmælt kar i førtiårene. Han var svært glad i å jobbe med tauverk og satt ofte og laget rene kunstverk med tauverkene sine.

Andrestyrmannen var i tredveårsalderen, radmager, men av type svært lik overstyrmannen. Disse to snakket, gikk og sto på samme måte. Når de gikk, var det på en vaggende måte. Når de sto, var det bredbent og tilbakelent slik at de kunne se i kikkerten eller sekstanten uten å løfte armene særlig høyt. Jeg tror at han forsøkte å kopiere overstyrmannen, hvilket ikke var dumt.

Maskinsjefen var en spenstig kraftkar rundt tretti år og svært glad i å fotografere. Da vi ble liggende i Great Bitter Lake med skytende og bombende jagerfly over og rundt oss, løp han rundt på dekket med fotografiapparatet sitt for å ta bildet av flyene. Da vi så på disse bildene etterpå, var det bare himmel på dem. Innen han hadde klart å knipse var nok flyene allerede forbi.

Førstemaskinisten har jeg snakket om tidligere. Det var han jeg tok plassen til i messa. Han sa ikke så mye, men var glad i å fortelle historier. Av alder var han nok rundt førti år.

Andremaskinisten var en trettiåring fra Finnmark, og det ble sagt at han var kven, men av utseende kunne han se litt samisk ut.

Tredjemaskinisten eller ”kvarten” som han ble kalt, var rett under tretti år og fortsatt mer gutt enn mann, så det var mest han og jeg som var mest interessert i å oppleve spennende ting i land.

Pumpemannen har jeg tidligere fortalt om. Russisk eller kinesisk avstamning, men bodde i Bjerggata i Sandefjord.

Neste gang får dere være med meg når jeg opplever et av de eksotiske stedene i andre land.

Har du lyst til å lese mer av denne livshistoriske bloggen, kan du klikke på Vestfoldingen øverst på siden.

Har du lyst til å abonnere på bloggen, skriver du inn din e-postadresse i feltet under ”Subscribe by email” og deretter Subscribe under feltet.

Kommentarer er velkomne. Du finner en egen rubrikk for kommentarer under hvert innlegg, så bare skriv. Kanskje dette blir en bok? Med gjestekommentarer? Vi får se!

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagligliv, Hørt på radio, Lest i avisen, Livshistorie, Sjømannsliv, Tanker og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s