Vi brukte Pidgin English når vi snakket med kineserne (1966-1968).

mandag, 1. mars 2010

Petter Northug jr.!!! Hvor lenge holder denne utrolige mannen? Jeg tenker på ordene fra den svenske kungen som sa at han aldri har sett en så rå idrettsmann. Etter min oppfatning er han rå på mange måter. Rå til å drive seg selv, rå oppførsel, rå depresjon når ting ikke går som det skal og rå arroganse når det går godt. Altså alt i full harmoni. Vi er forskjellige, vi mennesker. En av reporterne fortalte om svaret fra Wassberg en gang det ikke gikk så bra som han ønsket. Journalisten spurte ham om hva han følte, og Wassberg svarte foran åpent kamera: ”Åk själv, gubbjävel”.

Mange ganger har vi ventet på våre idrettsguder etter at de har gjort det godt eller dårlig. Journalistene har noen ganger fått beskjeden: ”Han dro rett til skogs!” Så Northug er ikke den første som trekker seg vekk når han ikke lykkes, og dette må både journalistene og vi tåle fra idrettsfolk som utsettes for ekstreme påkjenninger. De trenger tid for seg selv eller sammen med en som bare lytter. Et tips til skiledelsen!

Dette var noen av mine tanker etter OL 2010, og nå går jeg noenogførti år tilbake.

Vi brukte Pidgin English når vi snakket med kineserne (1966-1968).

Det er mange forklaringer på dette språket, men når vi brukte det mellom oss norske og kineserne, brukte vi å si at det var et beskrivende språk med enkle og vanlige ord. Den første gangen jeg hørte det brukt om bord, var da Ip Man Ying skulle vise meg ei rokke de hadde fisket. Han hentet meg på lugaren midtskips, trakk meg etter seg over stormbrua til dekket på styrbord side akterut. Da holdt de på å trekke opp ei Djevlerokke med giftig spiss. Ip Man Ying ropte ”LOOK SEE, SØL”. Da forsto jeg at jeg virkelig måtte følge med. Fire mann trakk rokka helt opp til rekka, mens en av kokkene hogg av den giftige spissen med kjøttøks.

”No can do” var et vanlig svar når de ikke hadde lyst til å gjøre det de skulle gjøre, og det var svært ofte.

”Long time no see”, fikk jeg høre når jeg kom om bord etter at jeg hadde vært i land noen dager.

Ved å bruke fantasien og beskrivende og enkle ord, var det lett å forstå hverandre. Hvis ikke, kom det vanlige svaret: ”No can do, søl”.

Var fisken lite god, forklarte de dette med: ”Long time no swimming fish”.

“Topside taxi” betydde et lite fly og “topside miksmaster” betydde helikopter.

En gang da jeg var i land i Hongkong og fikk problemer med å finne tilbake til båten, gikk jeg inn i en butikk og fortalte: ”Me sailor – no can find boat”, og dermed fikk jeg både smil og følge til kaia.

Etter at jeg hadde vært om bord ett års tid, fikk vi en tur til Fawley i England. En svært høytidelig toller med nesen høyt i sky, peker på en av postene i tolldeklareringsskjema og sier med skikkelig Oxford-dialekt: ”Sir, please specify this, Sir!”, og jeg svarer: ”Me see other thing – look see”, og pekte på kommentarene under. Tolleren ser på meg og spør om jeg virkelig er norsk.

Da skjønte jeg at jeg måtte tenke meg om før jeg snakket, i hvert fall når jeg snakket med engelske myndighetspersoner.

Har du lyst til å lese mer av denne livshistoriske bloggen, kan du klikke på Vestfoldingen øverst på siden.

Har du lyst til å abonnere på bloggen, skriver du inn din e-postadresse i feltet under ”Subscribe by email” og deretter Subscribe under feltet.

Kommentarer er velkomne. Du finner en egen rubrikk for kommentarer under hvert innlegg, så bare skriv.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagligliv, Livshistorie, Sjømannsliv, Tanker og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Vi brukte Pidgin English når vi snakket med kineserne (1966-1968).

  1. Alt for lenge siden jeg var innom her, du har en leseverdig blogg 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s