Stemningen ombord i Thorsholm (1966-1968)

Søndag, 28. februar 2010

Lørdagens OL-øvelser endte med to sølv, en til Marit Bjørgenog en annen til curlinglaget. Jeg tenker at det er fantastisk at vår lille nasjon presterer så godt i konkurranse med de store nasjonene.

Vi for vår del var i hyggelig skreiselskap hos venner sammen med andre venner, og retter en ydmyk takk til vertskapet som inviterte oss.

Stemningen om bord i Thorsholm (1966-1968)

Stemningen om bord var stort sett veldig bra. Jeg skriver ”stort sett”, fordi vi hadde tre tilfeller med kineserne. Noen kalte dette mytteri, hvilket ikke var helt riktig slik jeg opplevde dem. Alle tilfellene oppsto fordi vi ikke alltid forsto kinesernes tenkemåte. En gang nektet de å gjøre jobben sin og bevæpnet seg meg det de kunne finne, hovedsakelig verktøy, spisekniver og gafler. Årsaken var at airconditionsystemet hadde sluttet å fungere i bygningen akterut, mens den fungerte midtskips.  Dette opplevde de som urettferdig, og protesterte ved å samle seg på stormbrua som gikk mellom bygningene. De sto i klynger og oppførte seg svært truende. Skipperen gjorde klart skytevåpnene som vi var godt utstyrt med, men disse ble ikke brukt. Opprøret ble løst ved at maskinsjefen som var svært stor av vekst, løp som en sint okse gjennom flokken slik at de måtte hoppe vekk. Dermed ”mistet de ansikt”, og flokken løste seg opp.

En annen gang var det prinsippet ”one man one job” som gjaldt. Det måttet nemlig åtte besetningsmedlemmer til for å løfte noen meter av en oljeslange på grunn av tyngden. Dermed mente de at det måtte åtte personer til for å gjøre en helt annen og mindre jobb som å skru opp åtte muttere på et mannlokk ned til en av tankene. Mannlokket dekket et hull som var stort nok til at en mann kunne komme gjennom. Dette opprøret løste seg ganske enkelt ved at skipperen godtok kravet, og dermed ble det til at en av kineserne skrudde, mens de syv andre sto bøyd over og så på.

En tredje gang var årsaken at rederiet hadde kjøpt inn nytt sengetøy til alle kineserne, men ikke til den hjemsendte greaserkokken. Da den nye greaserkokken kom om bord måtte han bruke et av de gamle sengesettene, og dette opplevde alle kineserne som urettferdig og stilte seg som tidligere opp på stormbrua bevæpnet med spisebestikk. Dette tilfellet ble også løst ved at skipperen godtok kravet og kjøpte nye sengetøy til alle sammen. Det var uansett en liten pris for å ha det rolig om bord.

Har du lyst til å lese mer av denne livshistoriske bloggen, kan du dobbelklikke på Vestfoldingen øverst på siden.

Har du lyst til å abonnere på bloggen, skriver du inn din e-postadresse i feltet under ”Subscribe by email” og deretter Subscribe under feltet.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagligliv, Livshistorie, Selskap, Sjømannsliv, Tanker og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s