Jeg hørte på radioen i dag at nå har den norske økonomien passert den svenske. I mitt stille sinn har jeg mange ganger fabulert om at vi burde gå tilbake til en union med Sverige. Vår råvaretenking sammen med svensk industritenking burde bli krutt. Dessuten er økonomiene omtrent like store. Og se på kartet. Denne delen av verden burde høre sammen og med over tolv millioner innbyggere får vi mye mer kraft. Tenk også på idretten. I de greinene vi sliter, kommer svenskene.

Navnet på den nye nasjonen burde også gå greit. NOR for Norge og -GE for Sverige. Altså NORGE.

Men så leser og hører vi om hvordan svenskenes borgerlige regjering raserer sykelønnsordningen i Sverige. Og så kommer dette med EU da?

Kanskje det er like greit som det er?

På et gårdsbruk får unger ofte ansvar for jobber de ikke er modne nok til.

Slik var det også for meg. Fjøsstellet om morgenen var enkelt og en selvfølge de helgene vi hadde ansvaret. Da var det far som styrte, så jeg gjorde det han sa jeg skulle. Klokken fem søndag morgen vekket han meg. Lørdag var skoledag, så da slapp jeg. Jeg følte aldri den store lysten, men far var alltid meget bestemt. Dessuten var det den eneste måten å få ukepenger på. En krone var lønnen for de to til tre timene jobben tok. En kinobillett kostet syttifem øre, så jeg var ganske fornøyd med betalingen.

Det jeg husker best var vintrene. Disse var alltid veldig kalde da jeg var barn, og huset var heller ikke spesielt varmt om morgenen før mor hadde fyrt opp i vedovnene, så det var ikke spesielt fristende å stå opp, men plikt er plikt, sa far, så det var bare å sette i gang.

Fjøsklærne kom på i full fart, og jeg løp på knitrende snø ned til fjøset der det var lunt og varmt. Denne varmen er kanskje årsaken til at jeg senere alltid har likt fjøslukt. Jeg minnes flukten fra kulda ute og inn i varmen. Der sto jobbene i kø. Først måke møkka ned i møkkarenna og derfra ned i hullene til gjødselkjeller’n. Deretter strø med sagmugg i båsene. Første delen av jobben var da ferdig og det var mye triveligere når det var rent rundt oss.

Jeg husker at morfar som kom fra Island, fortalte at fjøsene der oppe var så rene at de spiste måltidene sine der. Så rent var det nok ikke hos oss, men rent nok til at det var trivelig å jobbe der.

Etter rengjøringen gjorde vi to ting samtidig. Far satte i gang melkingen, mens jeg hentet fôr fra siloen. Dette var høy som var tilsatt maursyre og var vått, tungt og luktet spesielt. Jeg fylte trillebåra med silofôr og trillet dette bort til den første kua som rautet, stakk hodet fram og luktet tilfreds når hun skjønte at nå var det mat å få. På toppen av dette våte fôret fikk hun en boks med kraftfôr. Jeg klødde henne litt på pannen, og dette likte hun svært godt. Så fortsatte jeg med resten av kuene. Det var fjorten stykker, så det ble mange turer fram og tilbake med trillebåra.

Det jeg egentlig skulle fortelle om var en høstaktivitet. Når våren kom ble kuene flyttet til sommerfjøset der de gikk ute, og når høsten kom ble de flyttet tilbake til hovedfjøset. Denne siste operasjonen hadde jeg ansvaret for. Fjorten kuer som skulle jages en halv kilometer på en gårdsvei. Jeg hadde fått med meg en kamerat som skulle hjelpe meg. Broren min som var syv år ville også være med. Kameraten min og jeg gikk bak kuene mens han gikk foran. I vår iver begynte vi å pushe på kuene slik at de begynte å løpe uten at vi tenkte på den pjokken som var foran. Heldigvis skjønte han at han også måtte sette opp farten siden det var gjerder på begge sidene slik at det var umulig å rømme ut der.

Resten av historien har jeg hørt fra min mor. Hun hadde hørt hoiingen fra oss og rautingen fra de fjorten kuene som kom i full galopp, så hun løp ut på trammen. Det hun ser er en liten pjokk som kom løpende det han kunne med tunga hengende som et slips ut av munnen, mens fjorten kuer kom stormende etter ham. Hun forteller at hun grep tak i ham idet bølingen passerte og fikk trukket ham i sikkerhet ved døren.

Broren min sier at han ikke husker denne hendelsen, og det gjør heller ikke jeg, men det har kanskje noe med mental blokkering å gjøre.