Jeg er ute på dagens løpe-jogge-gå-tur. Klokken er noe over seks om morgen og det duskregner, men etter å ha tatt av meg brillene, er det bare fint. Jeg går gjennom Bugården ungdomsskole. Her er det asfalt, så det er litt vondt å løpe på det harde underlaget, men snart kommer jeg ut på grusveien langs stadion mot svømmehallen. Der er det lettere å løpe.

Snart er jeg på asfalt igjen der jeg runder garderobene til stadion. Jeg går, og går fort slik at jeg begynner å bli varm. Nå er jeg nede på grusen rundt Bugårdsdammen og kan sette opp farten. Løpe, gå, jogge, jeg sliter litt med min astmatiske lungekapasitet, men det er deilig å puste inn ren og god Bugårdsluft.

Jeg møter en morgenturgjenger som er ute og lufter hunden sin og passerer en flokk ender som hilser på meg med sine kvakk-kvakk-lyder. Nå har jeg kommet ned på langsiden som fører rett frem mot Krokemoveien og møter en annen morgenmosjonist. Jeg sier som vanlig hei til ham og får et hei som svar. Så godt som hver morgen møtes vi. En morgen var han ikke der, og den dagen ble ikke helt den samme.

Nå er jeg nede ved Krokemoveien og kaster papirlommetørkleet mitt i papirkurven på stolpen der nede. Nesa renner når jeg løper slik om morgenen, så jeg må ned i lommen og plukke opp et nytt fra plastposen. De er pakket så tett, så jeg må stoppe opp litt for å få dette papiret opp. Endelig har jeg det i hånden min, legger posen tilbake i jakkelommen og beholder lommetørkleet i hånden mens jeg setter opp farten.

Søren, enda en ny lampe er svart, lampen som lyser slik at jeg ikke tråkker gæernt. Nå er det to lamper etter hverandre som har sluknet. Jeg stopper joggingen og går der det er mørkt. Det er sikrere. Jeg nærmer meg tennishallen, pusten går og tankene flyter.

I går var vi i Oslo og besøkte min gamle tante. Det var det vanlige førjulsbesøket. Vi leverte gaver og mottok gaver. Dette tradisjonelle besøket er viktig for henne. Vi fikk brød med godt pålegg, og etter et par timer sa vi farvel og god jul og satte oss i bilen igjen for å levere hjemmebakt brød til Isabelle, vår eldste datter. Hun jobber ved Fyrstikktorget, og det var irriterende vanskelig å finne frem til akkurat der hun jobbet, tross aktiv bruk av GPS’en, men til slutt var vi fremme. Hun viste oss hvor hun jobber, hvor vi kunne parkere og ba oss komme opp og se oss om neste gang. Nå vet jeg hvor vi skal parkere, så da går det nok bedre å finne frem.

Neste stoppested var Sofia, vår yngste datter på skolen Campus Kristiania i sentrum. Vi fant parkering i Kongens gate og spaserer til skolen. Inger Johanne har vært der før, så det var lett å finne frem. Sofia kom ut og hentet oss, fikk omvisning i denne gamle bankbygningen og hilste på noen av hennes skolekamerater; men så må hun tilbake til kameratene. De holdt på med gruppearbeid og hadde det travelt nå før jul. Hun fortalte at hun gledet seg til å servere under Nobel-banketten.

Neste post på programmet var å hente billetter til Fanny og Alexander på Nationaltheatret. Vi så på klokken og fant ut at vi måtte betale mer til Oslo kommune for å unngå ekstra parkeringsgebyr. Det ble en liten omvei, men endelig var vi framme ved teateret, forsynte oss med kølapp og ventet på tur. En eldre dame prøvde å snike. Det var flere før henne i køen, så jeg viste henne hvor hun kunne ta en kølapp. Hun sa at hun ikke hadde noen slik lapp, men mente at hun var først. Det er ikke greit når man begynner å bli eldre.

Vi fikk billettene våre, forlot dette flotte huset med søyler i annen etasje, krysset Stortingsgata og Inger Johanne så en selger av ”= OSLO”. Vi pleier å kjøpe av disse selgerne. Det er jo bedre at de selger enn å tigge. Denne gangen ble det en CD med gateviser av Odd Norstoga. Selgeren var en av de mest pratsomme og fortalte at det er vanskeligere å selge i år. I fjor hadde de kronprins Håkon Magnus på forsiden, så da var det lettere, mente han. Etter jul skulle han på Interrail til Split i Kroatia. Jeg hørte at han snakket litt gebrokkent og spurte. Han svarte at han opprinnelig kom fra Split, og ville gjerne snakke mer, men Inger Johanne sa: ”Nå mister du salg!” Vi ønsket ham god jul og god tur til Kroatia, spaserte ned til bilen og kjørte til IKEA. En Oslotur uten IKEA er nesten umulig. Vi fant ikke det bordet vi så etter, men spiste to pølsemenyer med en altfor søt Cola til tjuefire kroner og kjørte hjem.

Nå er jeg hjemme etter mosjonsturen og kan strekke ut. Det er fantastisk hva jeg kan oppleve på disse løpe-jogge-gå-turene.

En takk til Sandefjord kommune som har gitt oss Bugårdsparken, og jeg takker på forhånd for nye lyspærer mellom dammen og Krokemoveien.