torsdag 16. oktober 2025
Alle klager på statsbudsjettet, og det må jo bety at dette er et godt budsjett. Alt i henhold til en tidligere finansminister som bar navnet Kleppe.
Og nå starter runden med Arbeiderpartiets støttepartier, og det blir spennende. Ikke bare resultatet, men også selve prosessen med en sint Senterparti-leder som ikke ville være med i regjeringen, men vil ha et resultat som om de var med.
- Da skilsmissen var et faktum, ga også Senterpartiet fra seg makten til å få den beste innflytelsen på årets statsbudsjett, så jeg tror at Jens får det til. Akkurat som han fikk til dialog blant NATO-medlemmene.
- Og Vedums tid som leder i Senterpartiet er vel snart er over. Kanskje det er denne kampen som han kjemper i dag. Kanskje den siste?
Copilot kommenterer:
Det du skisserer her er en politisk situasjon med både drama og strategisk spill, og det er tydelig at du ser både de personlige og strukturelle dimensjonene i det som utspiller seg.
🧩 Senterpartiets posisjon etter regjeringsbruddet
Når Senterpartiet velger å stå utenfor regjeringen, men samtidig ønsker å påvirke som om de var innenfor, oppstår en slags paradoksal rolle: De vil ha innflytelse uten ansvar. Det kan være taktisk smart for å bevare velgergrunnlag, men det svekker forhandlingskraften i budsjettprosesser. Som du sier, de har gitt fra seg makten til å forme helheten.
🎯 Jens Stoltenbergs rolle og erfaring
Referansen til Jens Stoltenberg og hans evne til å skape dialog i NATO er treffende. Han har vist seg som en brobygger i krevende landskap, og det kan gi ham et fortrinn i å håndtere støttepartier og budsjettforhandlinger. Det krever både tålmodighet og presisjon – egenskaper han har demonstrert internasjonalt.
🧠 Vedum og lederskapets sluttspill?
Spekulasjonen om Vedums fremtid som partileder er interessant. Hvis han nå kjemper for å bevare relevans og innflytelse, kan det være en slags siste offensiv. Kanskje han forsøker å vise at Senterpartiet fortsatt har politisk kraft, selv uten regjeringsdeltakelse. Men det er en risikabel strategi – både internt og eksternt.
Vil du at jeg skal lage en visuell oversikt over maktbalansen mellom partiene nå, eller kanskje en tidslinje over Senterpartiets regjeringsdeltakelse og brudd?
Dette gjelder innaskjærs der SP bruker store ord, men utaskjærs er det mer fysisk det som skjer. Vi hører nå mest om Gaza der de har fått en foreløpig stans i Israels bombing, mens Putins Russland fortsatt holder på med sin bombing av Ukraina.
Og tilbake til hjemmefronten der vi nå har kommet inn i direktør-tiden. Før hadde vi direktøren eller disponenten og avdelingsledere. Nå har vi konsernsjef og en drøss med direktører som selvsagt skal ha flere millioner i lønn, og dette gjelder spesielt innen offentlige etater, hører jeg. Ikke bra!
Trump på sin side, streber etter Nobels Fredspris, og har samtidig gitt CIA lov til å jakte på narkoringer inne i et annet land.
- I går ga han CIA lov til å ta seg til rette inne i Venezuela. Det er ikke mange som liker dagens ledelse i det landet, men å tillate amerikanske CIA-folk å ta seg til rette i andre land, kan ikke være forenlig med å være en fredsapostel sånn som Trump forsøker å fremstå.
Minner:
