søndag 5. oktober 2025

Er dette en vanlig holdning hos dagens foreldre? I så fall må de ha glemt den tiden da de selv var barn. Dette er ett av flere temaer som Nyhetskompaniet i TV2 behandlet i dag.

Jeg vil tro at unger er som unger var, at de gjør riktige ting og gale ting, de snakker sant og de lyver. Akkurat som unger flest. Ungene prøver ut både foreldre og lærere.

Så når åtte-åringer truer læreren med advokat, så vil jeg tro at dette har de fått med seg fra hjemmemiljøet.

Jeg spør Copilot:

Det du tar opp, Terje, berører en dypere samfunnsutvikling i synet på barn, autoritet og ansvar. Holdningen «det er ingenting galt med mitt barn» kan absolutt sies å være utbredt i dag, og den henger sammen med en sterkere individualisering og en foreldrerolle som ofte preges av beskyttelse fremfor korreksjon. Mange foreldre ser på seg selv som barnets advokat, ikke nødvendigvis som en del av et fellesskap med skole og samfunn.

🧠 Historisk perspektiv
Tidligere var det mer vanlig at foreldre støttet læreren og institusjonen, og at barn ble korrigert hjemme dersom de hadde oppført seg dårlig på skolen. I dag ser vi oftere at foreldre utfordrer skolens vurderinger, og det kan skyldes både mistillit til systemet og en sterkere tro på barnets subjektive opplevelse.

📺 Medieklima og rettighetstenkning
Barn vokser opp i et miljø der rettigheter er sterkt fremhevet, ofte uten tilsvarende fokus på plikter. Når åtteåringer truer med advokat, er det ikke nødvendigvis fordi de forstår juridiske mekanismer, men fordi de har plukket opp språk og holdninger fra voksne. Det er en form for sosial etterligning – og kanskje også en refleksjon av hvordan konflikter håndteres i hjemmet.

🔍 Etisk refleksjon
Spørsmålet blir da: Hva slags samfunn får vi når barn lærer at autoritet skal utfordres med trusler, heller enn dialog? Og hvordan kan vi som voksne balansere mellom å støtte barna og samtidig lære dem respekt for grenser og ansvar?

Har vi som samfunn mistet evnen til å si «nei» til barn – og i så fall, hva koster det oss?