tirsdag 29. juli 2025

Klokka er fem, og jeg sitter ute i vinterhaven eller inne i vinterhaven sett utenfra. Hva jeg gjør der? Jeg leser boka til Solstad, den om gymnaslærer Pedersen. Ikke fordi den er god eller fordi partiet AKP ML var så interessant, men fordi det partiet var aktivt da jeg var ung, mens jeg hadde meninger som var sånn midt imellom Arbeiderpartiet og Høyre, og betraktet det hele sånn fra sidelinja.

Utenfor vinterhaven ser jeg grågåsa som flyr i spissformasjon for å samle seg og roper ut sine kvekkelyder for å få med seg flere på den lange ferden som de snart skal gi seg ut på, ferden til sydligere strøk. Disse grågjessene har holdt på med denne aktiviteten i flere dager nå, alt mens temperaturen her hjemme er varmere eller i alle fall nesten like varmt som det er i sør. Så hvorfor reiser de da?

Jeg legger fra meg boka eller egentlig er det ikke noen bok. Det er den digitale Norlis Pocketbok der jeg leser Solstads utlegninger og resonnementer digitalt, akkurat som vi leser på en pc. Jeg har kommet til side ett hundre og sytti, og gymnaslærer Pedersen ser at partiet hans ikke lenger er som før, og at Kinas Mao har falt og hans enke har overtatt og falt hun også, for nå er det nye tider også for Kina og AKP ML. Året er nitten syttiåtte, og vi er midt inne i oljealderen, og går sakte over til 1980-årene der gymnaslærer Knut Pedersen begynner å hjelpe den nå slitne syersken hos Brynjefabrikken og tidligere legen Nina Skåtøy. Kanskje det sitter litt igjen fra da han var hennes elsker og nå forstår at hun virkelig trenger mental hjelp.

Minner: