onsdag 23. juli 2025
Alle dager blir ikke som planlagt. I dag hadde vi planer om en tur til Veierland, øya som jeg aldri har besøkt, men mange ganger gått forbi den gangen vi hadde båt. Men planer er avhengig av form og helse, og i dag var formen min svært dårlig, så jeg satte meg i stolen på gjesterommet med maske og forstøverapparat for å få åpnet lungene litt mer. En sånn sekvens tar femten til tjue kjedelige minutter, så jeg satte på øreklokkene for å fordrive de kjedelige minuttene med NRKs podkast om hurtigruten Prinsesse Ragnhilds forlis under krigen. Ett hundre og femti mennesker omkom, blant dem mange tyske soldater, så tallene er ikke helt sikre. Trist historie, men det er den dramatiske historien om et skip og mange dødsfall.
- Sank på fem minutter – nær 150 døde – NRK Nordland
- Hurtigruten Prinsesse Ragnhild – Norske skipsforlis – NRK Radio
Så det ble ingen tur til Veierland, men i stedet ble det medisinsk inhalasjon for meg og frisørtime for Inger Johanne.
Tilbake til disse podcastene som er vår nye versjon av radiolytting der vi selv kan velge hva vi vil høre på. For meg er det historie som er interessant. Tidligere har jeg hørt på TB-podden om Tønsbergs historie og skulle ønske meg mer av den, ikke minst om hvalfangernes og deres families personlige historier.
Min oldefar var en av disse som hadde over femti sesonger på hvalfangst, helt fra starten i Finnmark, Svalbard, Vest-Afrika og de siste årene i Sørishavet. Jeg har foto av seks avisintervjuer med ham som ble kalt «Unge Råstad» helt til han avsluttet hvalfangsten som syttito-åring og gikk over til sommerervervet sitt som var å lage hvalfangerstøvler, på heltid.
En helt spesiell person som vokste opp som såkalt «uægte», og tok hånd om, sammen med oldemor, mange unger som trengte et sted å bo.
Her er noen av intervjuene med oldefar:
- Intervju med min oldefar i Tønsbergs Blad for mange tiår siden: 90-årig skomaker efter 52 hvalfangst-sesonger | vestfoldingen
- Intervju med oldefar: Dårlig kost og mye krangel på Syd Georgia de første årene (1952) | vestfoldingen
Minner:
Bilder:
Jeg nyter dine historier, Terje!!! Jeg selv vokste jo opp på et lite gårdsbruk i Strengsdal, og selv om vi ikke var mer enn halvannen kilometer fra Vrengen, og gården til og med hadde noe eiendom ned til stranden mellom Strengsdal og Styrsvik, hadde vi aldri noen båt. Min far var fra Jæren og fikk totalt vann og båtskrekk da båten han reiste med fra Jæren til Østlandet på midten eller slutten av 1910 tallet, kom i forferdelig vær. Den eneste gang jeg så ham i båt var med venner utenfor Nykirke i supert vær, og han satt livredd og holdt seg i kantene!!l – Men jeg og tre av mine fire eldre søsken likte absolutt vannet, ikke minst meget nærliggende Strengsdalvannet, mens eldstemann og 36 årgang Andreas som døde for snart 20 år siden, absolutt kunne svømme men jeg husker ham aldri som glad i vannet. Men hans barn var konkurransesvømmere i ungdommen på Ås!! Strengsdalsvannet ble forøvrig tidligvinters delvis benyttet som treningssted, før Stadion i Tønsberg hadde is nok, for Fred Anton Maier, Reidar Bettum og Odd Kamfjord og sikkert andre jeg ikke husker navnet på. Jeg var vel ikke mer enn åtte ti år da isen en gang var for tynn og en av dem gikk i vannet og ble hjulpet opp av hjelpsomme naboer. Tror det var Odd Kamfjord Jeg husker ikke hva det var på Veierland, bortsett fra sommerboliger, men er forbauset at du aldri har vært der. Jeg har nok i min barndom-ungdom syklet ut der mer enn engang , og husker fortsatt at jeg syntes Vrengenbrua (i den gamle versjonen) var høy og skummel, og hvis det var vind kunne man absolutt merke det. Røssesund brua var det jo derimot ingenting i forhold!! Ellers kan jeg meddele at vi i dag har DEILIG vær, Overskyet, noe regn og tempen er ikke mer enn 26. Lenge siden sist!!! I tidligere år ville jeg nok ikke ha sagt det, men dess eldre man blir, dess mer nyter man temp mellom 20 og 25, og kanskje enda mer etter en stor del av vårt voksne liv i varmt klima. Og tilslutt må jeg si at din far og alle andre hvalfangere fra Vestfold var imponerende folk!! Ikke redde for å jobbe, ofte i elendige vær og skipsforhold og mange måneder borte fra familien!! Tar hatten av for dem!! Ivar
Takk for svar og kommentarer. Far var bare to år på kokeriet Balaena, mens oldefar hadde sine over femti sesonger ute. Han var spekk-koker, en aktivitet som ofte foregikk på land. Grytvika er den mest kjente i Sørishavet.
Om bønder fra Jæren. Far som jobbet med bønder som regnskapsfører, melkekontrollør og rådgiver for svinebønder, sa alltid av bøndene i Vestfold ofte var bortskjemte og klaget mye over all steinen som måtte bort. Da måtte det bønder fra Jæren til. De var vant med å rydde stein.
Tror nok jeg blandet Veierland og Hvasser, Terje!!!!! Den første var vel for meg normalt tilgjengelig med snekke eller annen båt fra ett eller sted i Vrengen, mens Hvasser ligger syd for Tjøme!!!! For noen resulterer høyere alder i dårlig kropp og bevegelse, mens jeg lider med stadig færre aktive grå celler….