torsdag 26. juni 2025
Klokka er sju. Alarmen på telefonen til Inger Johanne vekket meg. Jeg åpner den og ser at dette er den samme alarmen som ringte for en uke siden. Uff, tenkte jeg, hun har glemt å slette den etter at den gjorde jobben sin for én uke siden. Men nå gidder jeg ikke ligge her lenger uansett. Dessuten gjør det vondt i lungeveggene, og da er det greit å ta en paracet sammen med de andre medisinene. Dette bruker å hjelpe sammen med en kopp kaffe og dagens nyheter.
Stortingsvalget.
- Nå tok jeg NRKs valgomat, og det ble nesten som ventet. Nummer en MDG, nummer to Arbeiderpartiet og overraskende Partiet Sentrum som nummer tre, men dette partiet har jeg ikke satt meg inn i.
Oppvaskmaskinen vår.
- I går fikk vi en epost der Miele skriver at de har opprettet en sak på oppvaskmaskinen vår. Jeg føler at dette går treigt. Nå er det tjuefire dager siden at vi bestilte service, fordi døren ikke åpnet seg etter at oppvaskprogrammet var ferdig. Noen dager senere døde hele maskinen, og nå, altså tjuefire dager senere opprettet Miele en sak på det hele.
- Hadde jeg visst at dette skulle ta så lang tid, hadde vi bare skrinlagt hele maskinen og kjøpt en ny.
Israel, Iran og USA.
- Alle tre sier at de har seiret, så da må vel alle tre være fornøyd. Men hva med Gaza der folk er i gang med å sulte i hjel.
- Irans øverste leder erklærer seier over Israel
Og prisen på euro bare stiger og stiger.
- For ni dager siden kostet én euro 11,41 og i dag 11,78, så vi går vel mot tolv kroner og over det, sånn som den var i april. Og for ti år siden lå den på rundt åtte kroner. Jeg spør bare «hva er det som er så fantastisk å sitte her på berget med en valuta som ingen vil betale for»? Og hva er det som er så fantastisk med rentenedsettelse fra Norges Bank, når krona vår blir kastet utfor stupet. Nei, både Arbeiderpartiet og Høyre vil inn i EU, så hva venter vi på?
Minner:
Bilder:
