mandag 28. april 2025

Innhold:

• Superdrømmer
• Uhygge
• Et tøffere Krf
• Russetida
• Ingebrigtsen-saken
• Trump og Putin

Hei på deg. Hender det at du har sånne superfantastiske drømmer? Det har i alle fall jeg. I dag klokka halv sju våknet jeg etter denne fantastiske drømmen. Jeg hadde blitt milliardær som premie i en konkurranse. Jeg skjøt meg til en milliard kroner, men jeg husker ikke hva jeg skjøt med, og heller ikke hva jeg skjøt på, men sånn er vel de fleste drømmer. Jeg vant heller ikke denne milliarden. Og det var like greit. Hvem vet hva en milliard kroner ville bringe med seg av bekymringer?

I stedet tok jeg dagens dusj, foret meg med dagens medisiner, traktet kaffe og ble sittende og vente på at Inger Johanne skulle stå opp. Hvilket hun gjorde et par timer senere.

Så gikk turen til Rema 1000 der jeg hadde fått varsel om at en pakke ventet meg. Jeg kledde på meg den førti-liters ryggsekken, for jeg visste jo ikke hvor stor denne pakken var. Alternativet var den mindre tredve-liters ryggsekken, og godt var det at jeg valgte den største, for pakken var fra sykehuset. Det var den etterlengtede forstøveren som jeg skal bruke for å få medisinen Ventolin lenger ned i lungene mine.

Derfra gikk turen via apoteket der jeg hentet medisiner til Inger Johanne og Ventolin-væsken som skal brukes i forstøveren og så hjem der jeg åpnet pakken med to forstøvere, den ene for hjemmebruk og den litt mindre til reise. Men hvem skal hjelpe meg til å få den satt sammen, tenktee jeg, for det står skrevet ettertrykkelig at dette skal gjøres av medisinsk personell. Aha, tenkte jeg da, jeg ringer fastlegekontoret for der har de mange slags fagfolk som kan hjelpe, og om ikke de kan, sa han på apoteket at jeg kunne stikke innom, og så kunne vi samme forsøke å få dette til. Det er greit med hjelp i vår alder, tenkte jeg, og takk for det. Og mens jeg ventet på telefontiden hos legene, gjorde jeg unna dagens spansk-leksjon. For spansk er det greit å kunne når vi har kanariske venner som verken kan engelsk eller norsk.

Akkurat nå svarte fastlegekontoret, og jeg la fram mitt problem med forstøveren og fikk det hyggelige svaret som jeg ønsket med. «Bare kom», sa den hyggelige telefonstemmen. «Du behøver ikke time. Vi jentene kan hjelpe deg». Og takk for det, tenkte jeg.

I går spiste vi lunsj i Tomter hos vår eldste datter sammen med våre venner fra Moss. Det ble en hyggelig ettermiddag og sånn hygge trenger vi nå når det meste av det som skjer i verden, virker uhyggelig.

Alt fra Trump som har snudd de meste på hodet, til Putin som vil ha, vil ha og vil ha, spesielt landområder i Ukraina og Netanyahu som er i ferd med å bombe Gaza tilbake til steinalderen. I tillegg har vi Jinping som helst vil overta stillingen som verdens sterkeste økonomiske makt, og den tyrkiske presidenten som arresterer alle som er uenige med ham. Her hjemme er det Kristelig Folkeparti som vil fjerne alt som kan minne om annerledes seksuelle orienteringer, i hvert fall regnbueflagget, og organisasjonen Fri vil de helst ha vekk fra alt.

Som en motvekt til Krfs meninger, liker jeg godt Dagsavisen som presenterer en drøss med skribenter som har sine forskjellige syn på ting og tang, og i dag leste jeg en god og lettlest artikkel om makt. Her har du den, og hvis du ikke har abonnement på Dagsavisen, burde du forsøke. Les i så fall her: Når Trump er sjefen – Dagsavisen

Mens en annen presenterer Krf som en tøffere organisasjon. Et råere Kristelig Folkeparti – Dagsavisen

Og så er det denne russefeiringa da. De som er ferdig med videregående skole må få lov å styre eventuell feiring selv, mener noen. Ikke sånn som nå med kommersiell styring fra de som leverer russeutstyret. Noen vil fokusere på eksamener og bruke pengene på andre ting, mens de fleste lar seg styre av disse kommersielle kreftene.

Dette er noe vi hører fra stadig flere i aviser, radio og tv, og da blir det en splid mellom elevene, noe som ikke er spesielt gunstig for fellesskapet, og jeg støtter disse som bryter ut og som sier at de vil bestemme selv, sier en psykolog.

Aftenposten fordyper seg i Ingebrigtsen-saken, og gir oss et godt innblikk i hele dramaet. Jeg tenker at du verden hvor forskjellig mennesker kan oppleve de samme hendelsene, og jeg tenker på dem som skal avsi en dom i denne saken. Jeg misunner dem ikke.

På NRK TV hører vi at Trump er skuffet over kameraten sin i Russland. Vi har jo blitt enige, mener han, og så fortsetter du bare å bombe. Du skuffer meg, sier han til Putin. Men hva han har tenkt å gjøre med det, vet verken han eller andre.

Minner fra 2009:

I september 2009 var vi på Kreta og gikk Samariaravinen. En fantastisk tur, og det var bra at vi gjorde det da, for i dag tror jeg ikke at dette hadde vært aktuelt.

Vi gikk Samariaravinen på Kreta i september | vestfoldingen

Bilder: