onsdag 26. februar 2025

Netanyahu har bombet litt igjen, mineralavtale, Don Corleone, Midtøstens Riviera, Trumpismen og dagens bilder (onsdag 26. februar 2025).

Dagen i dag:

• Kl.0845, to plussgrader og sol fra skyfri himmel.
• Kl.1415, Inger Johanne skal til tannlege på Colosseum tannklinikk, rotrensing.

I dag skal jeg stryke skjorter. Jeg har en hel haug som må på strykebrettet og opp på kleshengere, men kanskje vi først kan ta en rundtur på beina, Inger Johanne og jeg, begge to?

• Det ble ikke sånn, fordi Inger Johanne skal jo til tannlegen på brygga, i Thor Dahls gate en, så da går vi sammen ned, og så går jeg hjem igjen, henter bilen for å kjøre henne hjem igjen. Fint for begge.

På nyhetene hører vi at Netanyahu har bombet litt igjen, og siden de ikke kan gjøre dette i Gaza, fant de sikkert ut at i Syria kan de bombe uten at det blir for mye bråk. Ja, den Netanyahu, han driver på med sitt, for hvis han ikke gjør det, ja, da kan han bli avsatt og stilt for retten for korrupsjon, for denne tiltalen venter på ham. Det sørger israelerne selv for.

Og fra USA hører vi at det sannsynligvis blir mineralavtale med Ukraina, men da må USA holde Russlands overfallsarmé borte fra landet. Altså kan det bli en sikkerhetsavtale for Ukraina med støtte fra USA? Kan det være at det ordner seg så enkelt?

• USA stemte mot FNs fordømmelse av Russland i Ukraina-krigen

Når jeg ser på Trump der han presenterer denne foreløpige avtalen med Ukraina, tenker jeg på Don Corleone i filmen Gudfaren. Han sitter og snakker på samme måten, og jeg tror faktisk at de tenker ganske likt: «I make him an offer he cannot refuse».

Trumps Gaza, hører vi også om. Hva er det egentlig den mannen tenker på? Eller det vet vi vel egentlig. Hver dag sender han en ny episode i «Trumps Show». I dag er det Midtøstens Riviera som er episoden. Og følg med, følg med på hva som skjer i morgendagens episode. Hvem vet hva som kommer da?

Her hjemme diskuterer Høyre og Arbeiderpartiet dette med sykehuskøene våre. Begge er enige om målet og er kanskje enige, men fordi de kjemper om stemmer, føler de begge at de må være uenige. Tenk om de kunne satt seg på en benk, side ved side, og funnet fram til noe som fungerer for begge parter. Men da ville jo ikke Listhaug sittet deg og bare flirt. Vi vet jo at den politikken hun snakker om, aldri ville fungert. Fordi den er basert på det som er populært i øyeblikket. Og akkurat nå er det nok Trumpismen som sprer seg. Men hva som er populært i neste måned, vet vi foreløpig ikke.

Men musikk fra femti, seksti og sytti-årene er populært, også for de yngre. Akkurat nå sitter jeg og hører på Gigliola Cinquetti som sang «Non ho l’eta» i 1964. Forskjellen fra den gang til nå, er at den gangen hørte vi stemmene til vokalistene, mens nå forsvinner stemmene blant instrumentalmusikken, noe som betyr at det er instrumentalistene som får vise hvor flinke de er. Vokalistenes stemmer forsvinner nesten helt. Bare hør her: Bing Videoer

Minner:

Bilder: