torsdag 24. august 2023

Sol,

ikke tindrende, men allikevel sol og tretten grader nå klokka sju på morgenen.

I dag lå jeg flatt

i senga i stedet for å tilbringe natta i en stol for å få puste, alt mens Inger Johanne lå på gjesterommet sammen med Sol Angelica som ikke vil ligge alene.

Ulempen med å ligge sånn flatt er at lungene fyller seg opp med slim som jeg må hoste opp for å unngå lungebetennelse. Og det har jeg brukt morgenen til, siden klokka seks.

Samtidig

har jeg fortsatt med boka «De Elendige» av Victor Hugo. Den gir meg mange tanker både om sinnsbevegelser og livs-forskjellen mellom fattig og rik slik det var i Frankrike i atten-tredve-årene. Jeg tror at få unngår å bli beveget av disse forskjellene, mens og når de har lest boka. Og husk, disse forskjellene har vi stadig mer av, her hjemme også.

De fleste av oss har det godt med klær på kroppen og mat på bordet, men mange sliter med å skaffe det samme til seg og ungene sine. Og dette må vi få gjort noe med, mener jeg og mange med meg.

Jeg blir ofte flau

når jeg hører fra disse menneskene som sutrer over våre skatter og avgifter som går til fellesskapet.

Noen av de mest velstående klager og sutrer svært høylytt og truer med å flytte verdiene sine til Sveits. Men de aller fleste av de mest velstående forstår verdien av å bidra til fellesskapet. Og takk til dem for det.

Jeg vet at Solberg-regjeringen ga mer skattelette til de mest velstående i håp om at disse skulle investere de samme pengene i nye arbeidsplasser, men dette ble finansiert ved å kutte i økonomisk hjelp til mange som trenger det. Og om det ble flere arbeidsplasser, vet vi lite om. Det ble i alle fall store utbytter til eierne.

Jeg kan ikke la være å tenke på Kennedys ord:

Dette sitatet, som er en parafrase av John F. Kennedys berømte linje «Ask not what your country can do for you; ask what you can do for your country,» oppfordrer enkeltpersoner til å tenke på hvordan de kan bidra positivt til samfunnet og nasjonen deres i stedet for bare å forvente tjenester og goder fra staten. Det handler om å fremme ideen om borgerplikt, engasjement og ansvar for ens eget samfunn.

I stedet for å kun fokusere på hva man kan motta fra myndighetene, oppmuntrer dette sitatet til å vurdere hvordan man kan bidra til samfunnet gjennom frivillig arbeid, deltakelse i lokalsamfunnet, opprettholdelse av lover og regler, og generelt ved å være en ansvarlig og engasjert borger. Dette perspektivet fremmer ideen om samarbeid for å skape en bedre samfunnsmessig og nasjonal fremtid.