Noen utleiere er vanskelige . . .

Det er jo alltid sånn det er. Det starter med noe. Og sånn er det jo også med denne historien.

Jeg tror det startet med at Ana, ja, det er det hun heter, forsøkte å få oss til å leie sin bungalow direkte av henne og ikke via airbnb som vi normalt bruker. Vi skulle spare mye, sa hun, så vi aksepterte å avlyse avtalen med airbnb og få et tilbud direkte av henne.

 Vi åpnet eposten som vi fikk og sammenlignet tilbudet fra henne med det tilbudet vi hadde fått via airbnb, men besparelsen var svært liten, så vi besvarte eposten med at «nei, dette var for dårlig», og den sikkerheten som airbnb gir, er verdt de ekstra pengene.

Alt gikk greit, sånn vi forsto det, så vi gikk tilbake til airbnb og inngikk ny avtale. Og sånn ble det.

Den fjortende februar flyttet vi fra leiligheten i Danubio til denne som vi ble fortalt, skulle være så mye bedre. Ikke så merkelig, for månedsleien var ikke akkurat rimelig. Men bildene av interiøret bekreftet at den var velutstyrt.

Klage nummer en.

Etter å ha trillet koffertene og båret bæreposene hit til Bungalows El Caserio i flere omganger, slang vi oss ned i sofaen. «Hva i h…», reagerte jeg. Dette var jo som å sitte på et jernstativ. Vi løftet opp sitteputene som hadde flyttet seg fremover, sånn at putene hvilte på et jernstativ som var ramma for sofaen, og vi merket god forbedring, men etter å ha sittet en times tid, kjente vi jernstativet under putene igjen. Putene bare sklei forover på nytt, og sånn fortsatte det.

Etter et par dager sendte vi en klage til eieren via Ana som er deres representant, men fikk til svar at «sofaen er som på bildet» og «dett var dett». Jeg la vel med en siste kommentar om at det ikke er mulig å føle hvordan en sofa er på et bilde.

Klage nummer to.

Etter ha dusjet, la vi merke til at vannet ikke rant ut gjennom sluket, og det samme fra servanten på badet, så jeg sendte en beskjed til eieren via Ana, og fikk beskjed om at hun skulle sende beskjeden videre til «el señor». Hvem det er, vet vi fortsatt ikke, for det kom ingen reaksjon. Etter en purring, fikk vi beskjed om at det ville komme en person dagen etter. Vi ble i bungalowen og ventet, men da kvelden kom, hadde vi ikke sett noen, så jeg sendte en ny purring, og fikk et svar om at «el chico» måtte ha glemt det. Det viste seg at «el chico» er vår gartner som vi kjenner svært godt.

Da han kom innom var det bare for å få bekreftet at vannet ikke rant ut, og dermed ble det ny venting.

Da var vår tålmodighet over, og vi sendte reklamasjon til airbnb’s servicekontor, og da begynte det å skje ting. Dagen etter kom rørleggeren. To mann som på kort tid ordnet det hele. Og takk for det.

Klage nummer tre.

Nå var det oppvaskmaskinen som plutselig stoppet og ga feilmelding F1. Enda en gang fikk vi beskjed om at «el chico» skulle se på det. Oliver, områdets gartner og altmuligmann, var tydeligvis bare en gutt for Ana som var «kontordame». Oliver kom og bekreftet at dette var en feil som ikke han kunne gjøre noe med.

Denne gangen ventet vi ikke. Vi sendte ny melding til airbnb’s servicekontor, og etter et par dagers fram-og-tilbake-prat med Ana, kom eieren med en ny oppvaskmaskin, og da passet vi samtidig på å sjekke om han var eieren og om det var nok sengetøy i bungalowen. Vi hadde nemlig ikke funnet nok. Han ble med Inger Johanne og bekreftet snart at Ana ville ordne med det som manglet. Vi hadde bare funnet ett laken og to putevar, mens dynetrekk og to putevar manglet.

Klage nummer fire.

Men Ana kom ikke med mer sengetøy. Bare bortforklaringer og tilbud om ekstra sengetøy hvis vi ville betale mer, noe vi ikke ville.

Dermed ble det ny henvendelse til airbnb’s servicekontor, men denne gangen gikk det ikke så enkelt. Ana har kanskje fått oss i vrangstrupen, så nå fikk vi tilbud fra dem om at airbnb ville betale vasken hvis vi kunne levere sengetøyet til et vaskeri. Og der stoppet vi. Vi bestemte oss for at vi vasker dynetrekket i vår vaskemaskin og satser på at det tørker i løpet av dagen. Laken har vi, og putene tar vi fra gjesterommet.

Konklusjon.

Noen utleiere er vanskelige, men redningen for oss er airbnb’s servicekontor. Og takk for det.

Pen å se på, men det er det.
Vannet renner ikke ut.
Feilmelding.
Sengetøy.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s