Unger roper etter hjelp.

Vi hører at de sliter med psyken og ringer hjelpetelefoner der de sier at de vil ta livet av seg, fordi de lever i ustabile hjem preget av blant annet rus.

Jeg tenker at da skulle barnevernet vært inne i bildet. Selv om skolene åpner igjen, er hjemmene allikevel ustabile. Og barnevernet er der for å verne barna, mens skolene er der for at de skal få kunnskaper.

Lærerstreiken.

Når det gjelder lærerstreiken, så forstår jeg ikke hvorfor KS sin forhandlingsleder har beholdt jobben sin så lenge. Hele figuren utstråler jo at «jeg gidder ikke prate med lærerne».

Men nå er alt over. Regjeringen kunne ikke lenger sitte og se på unger som ikke får undervisning. Og lærerne er tilbake i klasserommene.

Allikevel, freden mellom de to forhandlingsgruppene Utdanningsforbundet og Kommunenes Sentralforbund har ikke kommet.

Fra Ukraina

hører vi at russerne nå vil erklære den østlige delen av Ukraina som sitt land, og dermed kan de forklare sin aktivitet med at de bare forsvarer sitt land.

Sitt land? Landet er Ukraina, og det er ukrainernes land de snakker om.

At dette går an? Av et land som mener at de er siviliserte?

Jeg forstår det ikke.

Her i borettslaget

skjer det også ting. Vi er et relativt nytt borettslag. Bare seks år gammelt. Og uenigheter har stadig dukket opp og nye dukker fortsatt opp.

Det hele startet vel kanskje da utbyggeren samlet oss alle til et møte der vi skulle velge et styre for borettslaget. Få kjente til hverandre, og da representanten for utbyggeren inviterte til valg av styre, dukket det raskt opp fire hender. Og alle pustet lettet ut. Så var det styrelederen som skulle velges. En av de fire hendene dukket opp igjen, og dermed var alt i orden. Trodde vi.

For snart dukket uenighetene opp. Styret valgte side. Og dermed var det hele avgjort. Vi ble i praksis to borettslag eller to grupper i ett borettslag. Den ene var styrets gruppe som ble størst, og den andre gruppen er da i mindretall.

I dag er det den øverste parkeringsplassen som er et problem. Der er det plass til to biler. Og da skal jo mange ha disse to plassene, selv om en av styremedlemmene plutselig har okkupert en ene. Det merkelige er at den er lengst mulig unna der han har leiligheten sin. Så mine tanker går i retning av at dette er en demonstrasjon av makt. Og det er vel noe vi må akseptere. For fredens skyld.

Ha en fin dag der du bor.

Hilsen Terje i https://vestfoldingen.com