Kapitel 30 – da jeg forsøkte meg som selger for landbruksmagasinet Norsk Landbruk

Siden det gikk så bra med purresalget, tenkte jeg at dette med salg kunne bli en inntektsmulighet. Dessuten hadde farmor alltid sagt at jeg burde egne meg som kremmer, men ikke før jeg hadde studert ved Universitetet, for det skulle jeg, mente hun, selv om jeg ikke var mer en tolv eller tretten år gammel. Hun hadde allerede planlagt hvilket rom jeg skulle under disse studiene. Beklageligvis, kanskje både for henne og for meg, ble det ikke noe av disse studiene, men dette kommer jeg tilbake til.

Men tilbake til inntektsmulighetene. Jeg pratet med mor og far om dette temaet, og far mente jeg kunne forsøke meg med dørsalg av landbruksmagasinet Norsk Landbruk. Han og mor hadde solgt abonnement på stand på landbruksmessa på Ekeberg i Oslo året før, så han hadde alt jeg trengte på kontoret sitt.

Dagen etter satte jeg meg på sykkelen, syklet ned til Semsbyen, tok Andebuveien over Tveitan Bru og syklet inn den første gårdsveien jeg fant.

«Hei», sa jeg til damen som åpnet døra da jeg banket på. «Jeg kommer fra Norsk Landbruk. Kan jeg få snakke med mannen din?»

Det var jo sånn det var den gangen. Det var bondemannen som styrte og bestemte. Kona styrte inne, men var ofte med og jobbet på jordet. Hun svarte meg greit. Det trodde hun i hvert fall selv, men jeg forsto ikke noe.

«Han far, han e´ ute på traet», gjentok hun.

Jeg hadde planlagt å besøke én gård hver dag, og selge ett abonnement hver dag, men dette startet dårlig, tenkte jeg. Jeg forsto jo ikke hva de sa en gang, så jeg bestemte meg for å avslutte dagen og spørre far om hva dette «traet» var.

Da jeg kom hjem var det middag og så leksejobbing, så spørsmålet ble utsatt til dagen etter.

Kort etter fikk jeg jobb som avisbud i Tønsbergs Blad, så salgsjobben ble avsluttet etter en dags prøvetid.

Hva «traet» var?

Egentlig var det en Andebu-dialektisk form for den delen av jordet som lå ned mot elva.

Senere opplevde vi at Andebudialekten ble kåret som Norges vakreste dialekt i Ni-timen, så da så.