Tirsdag 19. mai 2020

Studenter og skoleelever finner ikke jobber, noe som betyr at de ekstrainntektene de må ha for å klare seg økonomisk gjennom det neste studieåret, ikke kommer.

Bøndene finner ikke arbeidskraft. Før importerte de denne arbeidskraften. I disse Corona-tider er det ikke så enkelt å hente inn denne arbeidskraften fra utlandet.

Begge disse problemene burde kunne løses på en enkel måte ved at bøndene hyret inn studenter og skoleelever i stedet for importert arbeidskraft.

Dette nytter ikke, sier mange. Ungdommen i dag er ikke som ungdommen var. De vil ikke ha slike jobber. De vil heller gå og slenge uten penger. Hele sommeren. Og til vinteren må de gå på sparebluss? Studere uten skikkelig mat? Hyblene koster vel like mye som før?

Bøndene vil heller ikke ha norske ungdommer. De vil heller ha importert arbeidskraft, fordi disse er vant med å jobbe manuelt med å plante, luke og plukke. Det er kanskje sant, men det snakkes jo mye om en felles dugnad? Skal ikke bøndene kunne bidra til denne dugnaden?

Bøndene vil ikke ha norske ungdommer i åkeren, fordi de er for dyre. Hvem sier det? De norske ungdommene? Eller bøndene? Som sier at med norsk arbeidskraft blir grønnsakene og bæra mye dyrere. Ok, men hva så? Er ikke dette en felles dugnad som vi må kjempe oss gjennom.

Disse Corona-tidene vil kanskje vare i flere år. Inntil vi får vaksiner som dekker behovet til alle mennesker på jorda. Dette vil også ta noen år. Altså trenger vi å løse problemene med inntekter til studenter og skoleelever og samtidig sørge for landbrukets behov slik at vi får norske grønnsaker, frukt og bær på bordene våre til høsten. Ikke bare i år, men også i de nærmeste årene.