Kapitel 50 – Vi brukte Pidgin English når vi snakket med kineserne (1966-1968).

Kapitel 50 – Vi brukte Pidgin English når vi snakket med kineserne (1966-1968).

Det er mange forklaringer på dette språket, men når vi brukte det mellom oss norske og kineserne, brukte vi å si at det var et beskrivende språk med enkle og vanlige ord. Den første gangen jeg hørte det brukt om bord, var da messemannen og boyen Ip Man Ying skulle vise meg ei rokke de hadde fisket. Han hentet meg på lugaren midtskips for å vise meg fangsten, trakk meg etter seg over stormbrua til dekket på styrbord side akterut. Da holdt de på å trekke opp ei Djevlerokke med giftig spiss. Ip Man Ying ropte «look see søl». Da forsto jeg at jeg virkelig måtte følge med. Fire mann trakk rokka helt opp til rekka, mens en av kokkene hogg av den giftige halespissen med kjøttøks.

«No can do» var et vanlig svar når de ikke hadde lyst til å gjøre det de skulle gjøre, og det var svært ofte.

«Long time no see», fikk jeg høre når jeg kom om bord etter at jeg hadde vært i land noen dager. Ved å bruke fantasien og beskrivende og enkle ord, var det lett å forstå hverandre. Hvis ikke, kom det vanlige svaret: «No can do, søl»

Var fisken de fikk til middag lite god, forklarte de dette med: «Long time no swimming fish».

«Topside taxi» betydde et lite fly og «topside miksmaster» betydde helikopter.

En gang da jeg var i land i Hongkong og fikk problemer med å finne tilbake til båten, gikk jeg inn i en butikk og fortalte: «Me sailor – no can find boat», og dermed fikk jeg både smil og følge til kaia.

Etter at jeg hadde vært om bord ett års tid, fikk vi en tur til Fawley i England. En svært høytidelig toller med nesen høyt i sky, pekte på en av postene i tolldeklareringsskjema og sa med skikkelig Oxford-dialekt: «Sir, please specify this, Sir!», og jeg svarer: «Me see other thing – look see», og pekte på kommentarene under. Tolleren ser på meg og spør om jeg virkelig er norsk.

Da skjønte jeg at jeg måtte tenke meg om før jeg snakket, i hvert fall når jeg snakket med engelske myndighetspersoner.

Ettertanke:

Kommunikasjon er ikke enkelt. I hvert fall ikke når vi i utgangspunktet snakker språk fra helt forskjellige språkområder. Da er det godt å ha mulighet til å bruke det vi kaller pidgin-english.

2020 01 10 - 1966-1968 - Thorsholm - Havnebilde - 19 - Losen ombord

 Los kommer ombord og blir tatt imot av en mannsterk  gruppe kinesere. De fleste med henda i lomma eller på ryggen. Kanskje dette er i Port Said?

 

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s