Fra dag til dag (fredag 7. september 2018)

Fredag 17. august 2018

Det var dråper på soveromsvinduet da jeg våknet godt etter klokka seks i dag tidlig. Inger Johanne var en tur på toalettet, og da var det bare dumt at jeg lukket øynene igjen. Ut på dagens morgentur, tenkte jeg. Det er jo en uke siden sist, og sånn kan jeg vel ikke fortsette.

Da jeg lukket døra bak meg, kjente jeg at jeg godt kunne hatt på meg mer klær, men skitt au, shorts og t-skjorte får holde, og det gjorde det.

Asfalten var våt i Modalveien. Jeg gikk over broa og ned den gamle Moveien til jernbanestasjonen der det sto tog i to av sporene og tre hvite store busser som ventet på oppgaver. Kollektive komplikasjoner, tenkte jeg.

Så gikk turen videre ned mot bryggene, rundt Kilen og ut Framnesveien. Kjente stier, men se der. Ferjeveien og Huvik sto det skrevet på et par skilt. Bakken var bratt, jeg hadde aldri gått der før, og mosjon trenger jeg, så det var bare å sette i gang. Gro Færvik bodde der tidligere, tenkte jeg. Hus tett i tett. Egentlig ganske hyggelig, slik Crocodile Dundee sa det da han besøkte New York. Her må folk være glad i hverandre, sa han.

Så var jeg endelig ute i Fjellvikbakken og fortsatte inn til Kilen og derfra opp langs Brydedamveien, ned til Gokstadveien og opp Dølabakken og hjem.

 

Søndag 19. august 2018

Fredag ettermiddag kjørte jeg Inger Johanne til tannlegen, et besøk som skulle vare en time og ett kvarter, for å amputere ei tannrot. Det hele endte med at tannlegen trakk hele tanna, så tida ble benyttet fullt ut.

I mellomtiden kjørte jeg ut til Ringshaugstranda, et sted jeg ikke har vært på mange tiår. Ringshaugkroa var borte, men moloen var der fortsatt, og det som var igjen der kroa hadde stått, så veldig innbydende ut, med gressplener og mulighet for å gå langs vannet uten at private eller industrier sperrer veien.

Blant mine ungdomsminner ligger også campingopphold med kamerater på Skallevoldstranda, så da la jeg inn en liten tur dit også, og plutselig var jeg tenåring igjen i hodet.

 

Mandag 20. august 2018

«Du trekker stadig ned mot sjøen på disse gåturene dine», sa broren min da vi var invitert til middag hos dem i går.

«Du vet at for meg er sjøen svært tiltrekkende», svarte jeg, «uansett om vi bor her hjemme eller på Gran Canaria. Det er ikke nødvendig å bo ved sjøen, men jeg må ha den i nærheten slik at jeg har lett tilgang til å se saltvann».

Derfor ble det også i dag bryggetur, og derfra rundt de nye blokkene i Kilen, ut Vesterøyveien, Industriveien og retur langs Framnesveien. Totalt 16,3 kilometer på to timer og seksten minutter. Alt med mer tilpasset tøy i forhold til morgenens temperatur.

På tilbaketuren ble jeg passert av den røde båten som kom inn fjorden med åpent gap, liksom for å fortelle at det er meg som hersker her, og det gjør de kanskje også etter hvert slik de planlegger ny terminal sammen med Sandefjords største bedrift, to båter hvorav kanskje en med norsk besetning. Alt dette mens de blå etter hvert går over til bare en båt og tar betalt av passasjerene, mens de vurderer å gå over til utenlandsk besetning. Samtidig ligger de røde foroverlent i løypa og spiser seg inn på de blå sine enemerker.

Konkurranse er sundt, sies det, men prisen her er kanskje at kommunen mister mange arbeidsplasser. Men skitt, hva betyr det, når vi kan reise billigere.

 

Tirsdag 21. august 2018

Hårklipp i går.

 

Søndag 26.august 2018.

Besøk hos Inger og Erik på fjellet sammen med Inger og Knut og min kone Inger Johanne, altså tre ganger Inger. (fredag 24.8 til søndag 26.8).

 

Mandag 27. august 2018

Til dere som skriver kronikker eller artikler i aviser og andre media: Husk å gi artiklene luft slik at de blir lette å lese.

Mange skriver tydeligvis for seg selv uten å tenke på sine lesere, og at de egentlig ønsker at det de skriver skal bli lest.

I dag begynte jeg å lese et leserbrev om «En bys livskvalitet» i Sandefjords Blad, men orket ikke å kjempe meg gjennom. Hadde det derimot vært luft inne i avsnittene, hadde det vært mye lettere.

 

Fredag 7. september 2018

Den eneste som har fordeler av trusler mot Sverigedemokratene, er Sverigedemokratenes velgere og andre som på grunn av disse truslene velger å støtte de samme.

 

 

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s