Søndag 8. juli 2018

Natholmen og Knattholmen Leirsted.

I dag, fredag 6.juli, kom jeg meg endelig til Natholmen og Knattholmen Leirsted. Atten komma sju kilometer på 3 timer og 20 minutter. Jeg kjente det i beina når jeg kom hjem, men idyllen var som noen fortalte på forhånd. Det som var litt merkelig var at alt var dødt der ute. Ikke et menneske, bare biler, hus, hytter, telt, planter, blomster og fuglelåter. Klokka var ikke mer enn halv sju, så de fleste lå vel og sov da jeg gikk rundt der ute og så meg om. (fredag 6. juli 2018).

Bilder fra Sandefjord.

Hvis det er noen som venter på bilder fra Sandefjord i dag, så må jeg fortelle at det blir en ukes tid til neste gang. Mandag reiser vi til Stockholm, og kanskje kommer det noen bilder derfra? Hvem vet? Men vi er tilbake fredag i neste uke, og da må jeg finne noe annet å utforske i kommunen vår.

I går

solgte jeg for øvrig vår atten år gamle Toyota Yaris varebil til et Oslo-firma, og der får den sikkert noen flere år på hjulene sine før den endelig må takke for seg. Det var litt rart å se den nye eieren fare av gårde med «vår bil», men sånn er det. Alt har sin slutt.

I nyhetene

hører vi til stadighet om ungdommene som foreløpig er fanget i en underjordisk hule, men hele verden følger med og håper og tror at dette til slutt skal ende godt. Innsatsen er det i hvert fall ingen som kan kritisere.

Her hjemme

snakkes det om unger som lever i et slags utenforskap. Utenforskapet handler om at de ikke får oppleve de fleste andre unger får oppleve, en eller annen ferieopplevelse, og når skolene starter blir det helt sikkert pratet om det de gjorde i sommerferien, for noen. Da oppleves utenforskapet ganske sterkt.

Jeg er i en aldersgruppe der ferieopplevelsene dreide seg om det å finne en sommerjobb for å få penger til klær og annet som skulle gjøres etter skolestart, men vi fikk gjerne en uke fri fra sommerarbeidsgiveren, så vi ungdommene kunne ta en sykkeltur som for meg gikk til telttur i Helgeroa sammen med kamerater. Men slik er det ikke nå. Sommerjobbene er få og fritiden er lang, altfor lang for mange.

Så tenker jeg at i et sivilisert land burde alle unger ha muligheter til positive opplevelser i den lange sommerferien. Ellers er det vel ingen vits i at skolen stenger dem ute i nesten to måneder.

(lørdag 7. juli 2018).

Hvor ble jordvarmen av hos dere i Mo Terrasse?

Hvordan går det hos dere i Mo Terrasse 16 og 18 er det mange som spør.

«Hva med det», spør jeg.

«Det med jordvarmen», svarer den som spør.

«Ikke enkelt», svarer jeg. «Inter Eiendom i Larvik lovet jordvarme, leverte luft til vann og forsøkte å skjule det hele. I dag er det advokatene som skriver til hverandre, men jeg har sendt saken videre til TV2 HJELPER DEG i håp om at de kan hjelpe. Avisene har skrevet om det, men Inter Eiendom som utbyggeren heter, bare trenerer det hele».

«Men det er vel ikke bare den saken», spør den andre. «Jeg har gått forbi dere mange ganger og ser at hekken langs Modalveien ser helt forferdelig ut».

«Ja», svarer jeg, «det er en helt annen sak. En dag i fjor høst kom det en drøss med Thuja-planter som ble lagt på plenen. Noen dager senere kom det et par karer som gravde ei grunn grøft og plantet de relativt tørre plantene i den tørre grøfta. I vår døde den ene planten etter den andre, men Inter Eiendom bare skyver fra seg ansvaret. Oppskriften på planting av Thuja-planter, som alle kan finne på internett, er ei dyp grøft som gjødsles og vannes før plantene plantes og helst på våren eller tidlig på sommeren. Ikke på høsten som den hos oss. Altså ble alle trinn i oppskriften brutt».

«Hva slags firma er egentlig dette Inter Eiendom», spør den andre.

«Det har jeg ikke lyst til å svare på», sier jeg og hilser på gjensyn.

(lørdag 7. juli 2018)

En god søndagsrunde.

I dag, søndag 8. juli 2018, skulle jeg egentlig bare slappe av, men så våknet jeg halv åtte og da så jeg muligheten for en times rask runde som gikk ned til brygga ved Park Hotel og derfra langs bryggene til Grans Bryggeri, opp Brydedamveien og ned på den andre siden til Gokstadveien, opp Dølabakken og gjennom Neptunsvei på Mosserød der vi bodde for mange år siden og Modalveien hjem. Jeg tenkte jeg skulle finne Brydedammen, men den gang ei. Her trenger jeg visst lokal guiding. Totalt 7,9 kilometer på en time og tjue minutter.