Kapitel 78 – Vinterfestivalen er over og vi er i sjøen igjen. KNM Horten. Den Norske Marine 1968 – 1969.

Søndag 25. februar 2018 – dagsrapport fra Gran Canaria.

 Vi våknet i dag tidlig til tjue varmegrader, men med sorte skyer over fjellene, noe som signaliserte regn, kanskje mye regn, og regnet kom, og vinden kom. Det er da jeg bestemte meg for å se på den lokale spanske værmeldingen, en værmelding som meldte regn i hele uka, bortsett fra mandag. Hva er dette for noe, tenkte jeg? Vi som bor i Syden, vi skal jo være forskånet fra sånt vær. Vi skal jo bare ha sol og varme slik reisebyråene sier det. Eller lyver de?

 

Mandag 26. februar 2018 – dagsrapport fra Gran Canaria.

I dag våknet vi til oppholdsvær og sytten grader. Kanskje meteorologene hadde rett da de i går meldte at vi skulle få oppholdsvær i dag? Vi håper de har rett, for i går ble vi sittende inne bak lukkede dører og vifteovn for å holde temperaturen på et levelig nivå inne, mens det fosset regndråper ned fra oven sammen med sterke vinder.

 

 Kapitel 78 – Vinterfestivalen er over og vi er i sjøen igjen.

KNM Horten

Den Norske Marine 1968 – 1969.

Det hendte i 1969:

  • I 1969 ble Storstadion i Sandefjord innviet. Etter en dårlig sesong måtte Ballklubben igjen innse at det ble nedrykk. 
  • Artisten Sissel Kyrkjebø ble født.

Vinterfestivalen i Narvik er over. Det er fortsatt mars i året 1969, og vi er i sjøen igjen. Kursen er satt videre nordover, men som vanlig vet vi ikke hvor vi skal, bare at vi skal nordover.

Dette er det siste jeg registrerer før jeg våkner opp i et hvitmalt rom som er helt annerledes enn banjeren om bord. Alt er hvitt og jeg drømmer ikke. Det kjenner jeg når jeg klemmer meg rundt underarmen med hånden på den andre armen. Jeg føler meg slapp, og jeg fryser. Det står en hvitkledd mann ved sengen min. Det er sikkert han som har vekket meg. Rundt halsen hans henger et stetoskop. Han ser ut som en lege?

«Hvordan føler du deg?»

Jeg forstår ingen ting:

«Hvor er jeg?»

«Du er på sykehuset her i Harstad. Du kom inn i natt med sterk feber. Faktisk noe av det høyeste jeg har registrert i min karriere. Førtitre, nesten førtifire grader er mye».

Jeg tenker, men husker ingen ting. I går satt vi i radiorommet og hadde det kjempehyggelig. Og nå? Hvordan og hvorfor?

«Er jeg syk?»

Legen ser på meg med et tenkende uttrykk i ansiktet.

«Vi vet ikke hva som feiler deg? Det kommer en annen lege for å snakke med deg senere i dag».

Jeg blir liggende å tenke. Jeg husker ingenting. Litt senere kommer en ny lege inn til meg. Jeg ligger på et stort enerom, og det er like greit slik denne legen spør. Til slutt takker han for seg og går.

Jeg er fortsatt slapp, men fryser ikke slik som da jeg våknet. Jeg sovner, våkner og sovner igjen.

En ny dag demrer. Jeg er våken og har vært våken i flere timer da den første legen kommer inn igjen.

«Vi har sjekket prøvene vi har tatt av deg, men vi finner ingen ting. Du fortalte til min kollega at du er sjømann og har vært i Afrika og i Syd-Amerika?”

«Ja, i Kenya og Venezuela».

«Bodde du i land?»

Jeg fortalte om de vennene jeg hadde fått i Mombasa, og at jeg hadde bodd hos dem. Han spurte om det var mye mygg der, og jeg svarte selvfølgelig ja. Det var jo i Afrika.

«Du fortalte også at du har hatt høy feber tidligere?».

 «Ja, men bare i et par dager».

 «Vi tror at du kan ha fått malaria mens du var i Afrika og at denne bakterien har ligget innkapslet i kroppen din inntil den nå åpnet seg på grunn av forkjølelse. Uansett, nå er du frisk og kan reise om bord igjen».

 «Kan jeg bli syk igjen?»

 «Det vet vi ikke. Bakterien kan ha kapslet seg inn på nytt, og da kan selvfølgelig det samme skje igjen».

 «Hvordan kommer jeg tilbake om bord?»

Han smiler:

«Bare bli liggende og slapp av. Det ordnes herfra. Du får beskjed».

Dagen etter er jeg om bord i Hurtigruta, og enda et døgn senere er jeg om bord i KNM HORTEN.

Senere forteller sambandssjefen at jeg ble funnet gående nede i korridorene uten at jeg kunne forklare meg. Dette var ikke tillatt, og dermed bar det til skipslegen som var vakthavende offiser den natten. Han fant ut at jeg hadde høy feber og pøste på med kinin for å få den ned.

«Men hvordan kom jeg herfra til sykehuset?»

«Det vet jeg faktisk ikke».

 2017 10 21

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s