«I neste havn er det din tur til å ha radiovakt», sa kollegaen min. Kapitel 75 – KNM Alta i Brønnøysund og Mosjøen (september – oktober 1968). Den Norske Marine 1968 – 1969.

Torsdag 22. februar 2018 – dagsrapport fra Gran Canaria.

 

Skikkene er forskjellige

i de forskjellige land. I går sjekket vi med han vi leier leiligheten av, om han hadde mottatt oppsigelsen som vi sendte skriftlig på epost i og med at vi hadde signert på en skriftlig kontrakt da vi overtok leiligheten. Reaksjonen hans forbauset oss. Han spilte litt fornærmet og indikerte at å sende sånt skriftlig, var dumt. Vi kunne jo bare sagt det til ham siden han jobber i resepsjonen, mente han. Fem dager i uka, presiserte han flere ganger. Men skriftlig avtale krever skriftlig oppsigelse, mener vi.

 

I dag er det frisørdag.

Klokka er snart tre og jeg har nettopp kommet tilbake fra en frisør som jeg er svært fornøyd med. Frisøren heter Oscar og jobber i Trazos Peluqueros i CC Bellavista i San Fernando. Det er ikke så ofte jeg har vært så fornøyd, men denne gangen ba jeg om navnet på frisøren. Inger Johanne var den som først fant salongen, også fordi de har en frisør som er flink med føtter.

 

Kapitel 75 – KNM Alta i Brønnøysund og Mosjøen (september – oktober 1968)

Den Norske Marine 1968 – 1969.

I 1969-utgaven av Hvem Hva Hvor leser jeg:

  • «I september 1968 kom meldingen om at Kosmos IV ikke skulle ut på hvalfangst i sesongen 1968-1969, og dermed er sannsynligvis det norske hvalfangsteventyret i Antarktis slutt for godt».

På samme tid om bord i KNM Alta forberedte vi oss til turen nordover. Vi visste det ikke da, men vi skulle ikke være tilbake i Bergen før etter fire måneder. Krisen som var forårsaket av russernes inntog i Tsjekkoslovakia var ikke over, og alt var hemmelig. Mange av oss hadde kjærester i Bergen og var travelt opptatt med å si et foreløpig farvel for denne gangen, men vi var unge og så fram mot nye eventyr langs kysten nordover.

Minesveiperne var ikke konstruert for utaskjærs seiling, så vi holdt oss inne blant holmer og skjær der vi ofte gikk så nær at vi kunne berøre land med båtshaker. Hver natt lå vi til en eller annen kai uten at vi hadde særlig kontakt med den lokale befolkningen. Det første stedet der vi oppnådde dette var i Brønnøysund der skipssjefen bodde. Han hadde avtale om et middagsselskap i land og omvisning om bord, og det betydde oppstilling i gardeantrekk for dekksbesetningen. Vi i radiorommet slapp den slags, og kunne konsentrere oss om de enkle tingene som jobb, prat og kortspill.

Skipskatten som vi hadde fått om bord i Bergen lå krummet rundt seg selv i en av hyllene i radiorommet der den hadde funnet seg en koseplass hvor den alltid hadde øyekontakt med den som satt og tok imot signalene. Med et mjau signaliserte den når den ville strykes over pelsen, og når vi låste rommet ved landligge, fant den seg en eller annen køye i en av banjerne eller i byssa hos kokken der det alltid var et eller annet å spise.

Etter to netter i Brønnøysund gikk vi videre nordover. KNM Vosso som var i samme divisjon, hadde gått i forveien, og vi skulle ha rendezvous i Mosjøen. Resten av skvadronen var spredt rundt om på kysten og skulle ikke samles før Narvik eller Tromsø.

Kampen om å komme først i land i Mosjøen var stor. Det skulle være kun ett dansested i byen, og de som kom først, hadde klart de største mulighetene hos de lokale skjønnhetene. Det var nestkommanderende som hadde vakt ved gangveien, så jeg regnet med at mulighetene mine var svært dårlige, og som vanlig ble jeg stanset.

Ved første forsøk fant han støv bak på skulderen min og sendte meg om bord igjen for å få dette vekk. Ved andre forsøk fant han en upusset del på skoen, og slik fortsatte det en times tid. Jeg forsøkte om og om igjen, men hver gang fant han noe han kunne sette fingeren på, men etter utallige forsøk var jeg heldig. Det var vaktskifte, og dermed smatt jeg i land med en smil til vakthavende kvartermester som smilte tilbake.

«Skynd deg», sa han. «Nest’en er snart tilbake, og da er løpet kjørt for deg».

Vi var to danselystne som gikk opp i byen samtidig. Vi fant enkelt fram til dansestedet som besto av to rom med noen få bord og dansegulv. Musikk strømmet til oss fra et par høyttalere, men ingen danset. Fire jenter satt ved et bord og noen få gaster ved et annet. Vi hilste kjapt på våre besetningskolleger, gikk rett bort til bordet som jentene satt ved og bukket:

«Har du lyst til å danse?»

De to engasjerte spratt opp, mens vi smilte til kollegene våre over jenteskuldrene. Kollegene smilte ikke tilbake.

«Først til mølla, først malt», tenkte jeg.

Tidlig på morgenen, uten særlig søvn bak meg, var vi i gang igjen med fire timer i radiorommet, to timer i kryptorommet, to timer søvn og så på han igjen. 

«I neste havn er det din tur til å ha radiovakt», sa kollegaen min.

2017 10 21

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s