Kapitel 60 – Mine venner om bord i Thorsholm (1966-1968).

Mandag 22. januar 2018

I dag, mandag, tok vi bussen til Playa del Cura for å møte Dagi, Inger Johannes tidligere kollega fra Breidablikk ungdomsskole. Et hyggelig treff med henne og hennes familie.

 

Tirsdag 23. januar 2018

Etter en time og tre kvarters samtalekurs på spansk der vi hele tiden skiftet partner, pustet vi godt ut med lunsj i San Fernando, før vi gjorde unna matkjøpene, kanskje for hele uka. Heldigvis hadde vi med oss våre glassfiberarmerte bæreposer som de fleste bruker her nede på Gran Canaria. De er så gode at jeg ikke kunne la være å ta bilde av en av dem og legge inn på facebook.com med følgende kommentarer:

Jeg leser at Sandefjord Kommune planlegger å kjøpe inn handleposer for å redusere plastforbruket. Her på Gran Canaria jobber de med det samme målet for øyet. Derfor selger butikkene bæreposer av glassfiber som det er lett å stable varene i og som er lett å bære. Sånne slaskete tøyposer er vanskelig å bruke og bære og blir droppet etter få gangers bruk. Jeg anbefaler at kommunen satser på den typen som vi bruker her nede, bæreposer som er enkle å bruke. Vi har tatt med flere hjem og kjøper sjelden plast bæreposer i butikkene.

 

Kapitel 60 – Mine venner om bord i Thorsholm (1966-1968).

Vi har vel alle hørt historier om og av sjøfolk, og om eventyrlige opplevelser i fremmede land. Jeg har vært så heldig at jeg har fått en smak av dette i de nesten to årene om bord på Thorsholm. Som jeg har fortalt tidligere var båten liten til å være tankbåt; så liten at vi kunne komme inn i byene og opp i elvene. Dette betydde at vi kom mer innpå menneskene i land enn det som var vanlig for besetningene om bord på tankbåtene.

Skipper’n var en bestefartype på mangeogseksti år. Han skulle ha gått av med pensjon for flere år siden da jeg kom ombord, men han var nok ikke mentalt klar for å bli pensjonist. Han behandlet meg som et barnebarn, hvilket nok var helt naturlig siden jeg ikke var mer enn nitten år da jeg kom om bord. Et sammentreff er at jeg mange år senere ansatte barnebarnet hans som selger i firmaet der jeg var markedssjef.

Overstyrmannen var en jovial og svært romslig kar både i humør og volum. Det var han som var mitt reisefølge da jeg mønstret på i Boston. Han ble også den som jeg følte var min fadder om bord i den første tiden. Kona hans kom om bord på besøk første sommeren, og hun minnet meg om min tante Erna. En robust og veldig koselig dame.

Førstestyrmannen var en lun og litt fåmælt kar i førtiårene. Han var svært glad i å jobbe med tauverk og satt ofte og laget rene kunstverk med tauene sine.

Andrestyrmannen var i tredveårsalderen, radmager, men av type svært lik overstyrmannen. Disse to snakket, gikk og sto på samme måte. Når de gikk, var det på en vaggende måte. Når de sto, var det bredbent og tilbakelent slik at de kunne se i kikkerten eller sekstanten uten å løfte armene særlig høyt. Jeg tror at han forsøkte å kopiere overstyrmannen, hvilket ikke var dumt.

Maskinsjefen var en spenstig kraftkar rundt tretti år og svært glad i å fotografere. Da vi ble liggende i Great Bitter Lake med skytende og bombende jagerfly over og rundt oss, løp han rundt på dekket med fotografiapparatet sitt for å ta bildet av flyene. Da vi så på disse bildene etterpå, var det bare himmel på dem. Innen han hadde klart å knipse var nok flyene allerede forbi.

Førstemaskinisten har jeg fortalt om tidligere. Det var han jeg tok plassen til i messa. Han sa ikke så mye, men var glad i å fortelle historier. Av alder var han nok rundt førti år.

Andremaskinisten var en rolig trettiåring fra Finnmark, og det ble sagt at han var kven, men av utseende kunne han se litt samisk ut.

Tredjemaskinisten eller «kvarten» som han ble kalt, var rett under tretti år og fortsatt mer gutt enn mann, så det var mest han og jeg som gikk i land for å oppleve spennende ting.

Pumpemannen har jeg også tidligere fortalt om. Russisk eller kinesisk avstamning, men bodde i Bjerggata i Sandefjord og var fantastisk til å drikke rødvin fra en liten vinballong uten å berøre tuten med munnen.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s