Tirsdag 28. november 2017

Så er vi endelig hjemme etter å ha stått opp klokka fire i dag morges, og heldigvis var det mindre snø her hjemme enn det som var spådd et par dager tidligere, så etter å ha sprayet dekkene med «kjetting på boks», et klister som hjelper dekkene til å få feste på glatt underlag, kjørte jeg i ro og mak fra Mo Terrasse, opp Moveien og langs Raveien til Pindsle der jeg hadde avtale om dekkskift.

Men først en takk til Erik som hentet oss, og takk til alle som har passet på leiligheten vår, både innvendig og utvendig mens vi har vært borte. Slik hjelp gjør det mye lettere å kunne være borte så lenge som vi bruker å være i den kalde årstiden.

Min historie.

Kapitel 34 – Kameratene mine.

Jeg har glemt å fortelle om kameratene mine fra barneskolen og realskolen, kameratene som Inger Johanne og jeg fortsatt har god kontakt med. Vi møtes alle en gang i året og møtestedet er hjemme hos hverandre, noe som går på skift.

Den første jeg ble kjent med var Odd som bodde nærmest der jeg bodde på Lensberg. Han var og er ett år yngre enn meg, og det var han jeg var sammen med meg da jeg traff Inger Johanne som jeg fortsatt er gift med. Han hadde allerede truffet sin Mette, og de er også fortsatt gift med hverandre.

Den neste som jeg ble kjent med var Svein Jacob som var en klassekamerat av Odd, og det var han jeg skulle bli langrennsløper sammen med. Han er også fortsatt gift med sin Ingegerd.

Den tredje i rekka, var Håkon som jeg gikk i klasse med på realskolen. Det var han som tipset meg om radioskolen, og han er også fortsatt gift med sin Ellen.

Den fjerde var Tore som gikk i barneskoleklasse med både Odd og Svein Jacob. Han bodde midt i Semsbyen, og er den mest taletrengte og mannen bak quizene som vi har på hvert treff. Som oss andre er han også fortsatt gift med sin Grethe.

Kameratskapet gikk som dere, skjønner på tvers av klassene. Hvorfor det ble slik, er ganske naturlig, tror jeg. Dette har med personkjemiene å gjøre, og det bare ble slik.

Alle er fortsatt gift med den samme som de traff for mange år siden, noe som sikrer at disse årlige treffene fortsetter.

Alle kameratene, da unntatt meg, bodde på Sem i hele oppveksten. Jeg er den eneste innflytteren, og er dermed den svakeste når det gjelder quizene, når spørsmålene handler om Sem. Alle jentene kommer utenfra, men Ingegerd kom til Svein Jacobs Sem for å bli der. Hun er i tillegg med i det lokale historielaget og nok den sterkeste i Sems historie.