Dette oppholdet har ikke vært som før.

Vi har hatt calima i flere perioder, og denne gangen tålte lungene mine dette svært dårlig, slik at jeg har slitt med astmabronkitten nesten hele tiden.

Vi regnet også med at vi skulle begynne på spanskkurset rett etter at vi kom ned, men sånn ble det ikke. Først i dag var det samling for å plassere de forskjellige i sine respektive kurs. Det er jo alltid sånn at noen vil ha raskere fremdrift enn andre, og vi er i en sånn gruppe uten at vi ønsker å jobbe så hardt, så neste mandag starter vi i gruppen, men kanskje vi siger litt tilbake for delta i en roligere gruppe.

Samlingen skulle være klokken elleve, men når jeg gikk inn på den skandinaviske klubbens hjemmeside og dobbeltklikket på datoen i dag, leste jeg at gruppen vår skulle starte klokken ni som tidligere. Derfor stilte vi vekkingen til klokken syv, slik at vi fikk en god frokost før vi skulle gå klokka kvart over åtte.

Det vi glemte var at sommertid gjelder også her på øya, så da vi våknet klokka syv på vekkeruret, var klokka egentlig seks lokal tid, og da vi ankom klubben var klokka egentlig ikke mer enn kvart på åtte. Plakaten utenfor viste at vi skulle samles klokka elleve, altså tre timer senere, så vi forbrukte litt tid på San Agustins kjøpesenter og gikk opp til klubben klokka ti, riktig tid, da vi mente at dørene ble åpnet, og ga beskjed til en av klubbens ledere som også skulle gå på det samme kurset, så vi slapp å vente til klokka elleve. Sånne skift av klokkeslett medfører ofte mye tull og burde vært avskaffet over hele verden.

Og med dette går jeg over til da jeg var liten, altså før jeg begynte på skolen.

Min historie.

Jon Eddy og jeg var forskjellige på mange måter.

Mens han var liten og spretten og aldri redd for noe, var jeg mer av den forsiktige typen som adlød de voksnes formaninger, noe Jon Eddy brydde seg lite om, men vi var mye sammen, kanskje mest fordi vi var nærmeste naboer.

Jon Eddy begynte snart på turn og ble raskt forturner for sitt parti i Tønsberg Turn med legendariske kaptein Jens Eeg som leder og trener. Han hoppet på ski og ble fort en av de beste på Nøtterøy i sin klasse. Alt før han begynte i annen klasse i barneskolen.

Jeg på min side var mest glad i det teoretiske og likte aller best å lese. Biblioteket i Tønsberg oppe ved Haugar var mitt yndlingssted når vi var i byen, mor og jeg, og lukten som bøkene ga fra seg var herlig, og slik er det ennå. Når jeg kommer inn i et bibliotek føler jeg stor tilfredshet bare ved å være der og lukte og lese på bokryggene.

Onkel Kristian som var faren til Jon Eddy var oppmann for skihopperne fra vår del av Nøtterøy, og i begynnelsen ville han også ha med meg til hoppbakken, kanskje mest for at jeg skulle se på Jon Eddy, men snart fikk jeg også hoppski og skulle delta, men jeg skjønte snart at dette kanskje ikke var noe for meg, for stillaset var høyt og det var langt ned til bunnen av bakken.

Jeg bandt meg for mye, sa onkel Kristian etter at han hadde hentet meg opp fra buskene langs unnarennet, der jeg havnet etter et skikkelig fall i bakken. «Brakk du noe», spurte han, akkurat som det var vanlig å brekke armer eller bein når man hoppet på ski, og det tok mange år før jeg igjen prøvde meg som skihopper.