Ny calima og «en kjukkas på ski» (lørdag, 28. oktober 2017)

Lørdag 28. oktober 2017

Ny calima og «en kjukkas på ski».

Igjen har vi fått et lite anfall av calima, ikke så kraftig som sist, men temperaturen falt aldri under tjueseks grader sist natt, og i dag klarer ikke solen å bryte seg gjennom sanda i lufta, men kanskje det blir bedre utover dag «quien sabe» (hvem vet). På dagens kanariske tv hørte vi hva lokalbefolkningen mente om konsekvensene, men som kanariere flest trakk de fleste på skuldrene, mens noen eldre som satt på et mursteinsgjerde mente at så lenge de hadde godt øl, så går det bra.

Vår vert «Nico» eller Nicanor som han heter, var på besøk for en halv time siden. Leiligheten vår begynner å bli ganske slitt, men her gjør de ingen ting før de må, og når de gjør noe, så tar de ikke alt, men reparerer det som må repareres. Akkurat nå er det lekkasje fra vasken, men i stedet for å skifte ut alt, reparerer de det som må repareres. Ikke så dumt, når vi tenker på sysselsetting, siden mye må repareres om og om igjen fordi det er det grunnleggende som er slitt.

Nå har vi fått besøk av Gro, så jeg må nok avslutte her med «En kjukkas på ski».

 

Min historie.

En kjukkas på ski.

Å bo sånn sammen med foreldre og besteforeldre var fint for meg, men jeg kan tenke meg at det kunne være ganske anstrengende for mor og far når mormor og morfar gjerne ville være med på oppdragelsen av meg.

I tillegg hadde jo mor åtte søsken som stadig var innom på gården. Det var tante Svanhild, tante Lillian, tante Lorry, tante Marion, tante Ella og tante Åse som var tvillinger og mor som var den yngste i søskenflokken. I tillegg var det onkel Paul og onkel Arne. Onkel Stefan døde før jeg ble født, så han ble bare telt med når vi snakket om hvor mange barn mormor hadde brakt til verden, men jeg har forstått at han var den som var ansvarlig for at mor som var den yngste ble mest bortskjemt, noe mor alltid protesterte iherdig på når dette ble tatt opp i familieselskaper. Alle søsknene var gift og hadde barn, så det var ofte ganske folksomt med tanter, onkler, fettere og kusiner på Solli.

Jeg skulle egentlig ikke skrive så mye om tanter og onkler her, men leseren får bære over med meg. Dette temaet kommer jeg innom ganske mye senere.

Det jeg egentlig skulle fortelle om, var hvordan mor, mormor og morfar fungerte i forhold til min oppdragelse. Egentlig var det ikke så rart at mormor hadde en formening om slikt, siden hun selv hadde oppdratt så mange unger, og i tillegg hadde ansvaret for meg når mor var på jobb borte hos Bakkens Planteskole i krysset der Nattvallveien møtte Kirkeveien.

Forholdet kom godt til syne en dag jeg var ute på ski i hagen. Jeg må vel ha vært tre eller fire år den gangen, og det er mor og mormor som underholdt seg selv med dette temaet.

Jeg var nok en liten kjukkas den gangen, og det å gå på ski i løssnø for kjukkaser er ikke så veldig greit. Det hele endte med at jeg gikk over ende forover med bakendene på skiene stikkende opp i lufta og tuppene dypt nedgravd i snøen. Og der lå jeg da uten å kunne snu meg, og hva har man mødre til, tenkte jeg vel kanskje. I alle fall begynte jeg å rope, og etter en stund kom mors hode stikkende ut fra vinduet i annen etasje der leiligheten vår var. Hun mente tydeligvis at dette kunne jeg ordne opp i selv, men at det ville fungere best hvis jeg fikk noen tips, noe jeg ikke var interessert i. Jeg ville bare ha hjelp til å komme meg opp.

Etter en stund åpnet et av vinduene i første etasje seg, og mormors hode kom til syne. Hun satte seg i vinduskarmen og ropte opp til mor at hun heller burde komme seg ut for å hjelpe meg, og sånn utvekslet de meninger en god stund, helt til morfar ble vekket opp fra sin formiddagslur og gjerne ville delta. Han åpnet vinduet fra røkesalongen der han hvilte, også i første etasje, og ropte til mormor at hun ikke skulle blande seg i dialogen mellom mor og meg.

Og der lå jeg da på magen i snøen og lyttet på det de voksne ropte til hverandre. Jeg tenkte nok at dette gadd jeg ikke være med på, så jeg kavet meg til slutt opp av snøen og opp på skiene igjen.

«Tenk om det hadde kommet noen gående oppe på veien og observert dette skuespillet», mente mor da hun og mormor skoggerlo over hva de selv hadde vært med på.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s