Her i Hekkeløpveien

ser vi antydningen til begynnelsen på slutten på noen av pre-jobbene før vi kan begynne å tenke på flytting. Garasjen er nesten tom, og i kjelleren begynner det å minke på det Inger Johanne har holdt på med.

Vi har solgt

ting og tang for seksten tusen kroner, bidratt med fire varebillass til Mosserød og Sande Musikkorps loppemarked og selger nå eksponeringsutstyret og bordene for å gjøre garasjen på nytt klar til å være garasje for biler, slik den er ment å skulle være.

Nå er vi snart i september,

og markedet for hus som vårt, begynner så vidt å våkne, mens planter og vekster går motsatt vei og er på vei til å dø. Amplene våre har blitt glisne, og hver blomsterstengel har mistet mange av bladene sine mens resten har forandret farge fra grønne og frodige til pistrete og brunaktige, og på de samme stenglene forsøker enkelte blomsterkroner å vise at de fremdeles er til.

I avisene leser jeg

at politikerne også har kommet i gang, både i USA og her hjemme. Hvem som vinner, er det fortsatt vanskelig å se. I Klassekampen leser jeg at valgkampledelsen til Høyre er i USA for å lære valgkamp på amerikansk måte. Selvfølgelig for republikanerne, sier den utsendte. Jeg bryr meg ikke om hvilken presidentkandidat som vinner, bare han kommer fra republikansk side, det er jo dem vi i norske Høyre har som samarbeid med.

Våre hjemlige partier

er opptatt med sine ting. De borgerlig forsøker å finne fram til et felles budsjettforslag, noe som kanskje blir svært vanskelig siden Venstre vil ha avgift på drivstoff, mens Frp vil bruke mer av oljepengene. Høyre vil ha moderasjon, sier de, men allikevel lavere skatter til dem som har mest fra før.

Akkurat nå

tenker jeg mest på at jeg er glad for at sola er tilbake, her jeg sitter på terrassen og nyter varmen.

Ha en fin kveld, dere også.