Legebesøk.

 «Dette ser bra ut», sa legen i dag. Jeg var til kontroll etter å ha avgitt urinprøve og blodprøver tidligere. «Jeg kan ikke ta deg i handa. Du skjønner at jeg er forkjølet», la han til. Denne legen vår er litt spesiell slik. Han håndhilser hver gang vi er der.

Inger Johanne og jeg har samme lege, noe som har vært og er helt greit når vi har vært rammet av den samme virustypen. Så til saken. Nesten alt var bra, bortsett fra langtidsblodsukkeret, noe som er viktig når det gjelder maten i hjemmet vårt siden Inger Johanne har diabetes II.

«Men jeg spiser jo nesten ikke sukker», sa jeg. «Hva med karbohydrater sånn som brød, kornprodukter og poteter?», spurte legen. «Vi spiser mye havre», svarte jeg. «Havre er korn», svarte han. «Javel», tenkte jeg. Da blir det endring i kostholdet vårt. Vi som spiser havregrøt hver morgen. «Kom innom til høsten», mente legen, «så tar vi en ny prøve».

«Pang», der dunket jeg til vepsen med insektsracketen,

men uten strøm. En diger veps hadde rotet seg inn i stua vår, og slik det er med insekter i Norge i dag, bør vi ikke lenger ta livet av dem, så jeg slo den i svime, bar den forsiktig ut og satte den fra meg på en tujagrein på terrassen. Der satt den og gnisset følehorna mot hverandre for å komme seg i gang igjen. Alt mens jeg fotograferte den fra alle kanter.

«Meteorologene er flinkere til å melde været

som har vært enn været som kommer», sa jeg til Inger Johanne i går ettermiddag. I dag skulle det vært regn, det samme i morgen og ditto på fredag. Men regnet uteble i dag, noe meteorologene helt glemte å legge vekt på da de kom tilbake med ny melding. De skulle selvfølgelig beklaget at de tok feil, men i stedet bare fortsatte de å gjette været.