Lørdag, 31. oktober 2015

Prolaps og hyggelig samvær med andre.

Etter samtale med spesialisten på muskler og bein ved Clinica Roca for to dager siden, har jeg ventet på henvendelse fra en eller annen, og i dag tidlig kom telefonsamtalen fra København.

«Jeg mener at dette er en prolaps», sa forsikringsselskapets lege i telefonsamtalen. «Spørsmålet er om du skal mr-undersøkes der du er eller om du skal vente til du kommer hjem. Dette er avhengig av smertetilstanden din».

Etter en del spørsmål frem og tilbake, konkluderte han med at mr-undersøkelsen burde gjøres så snart som mulig her nede.

«Kan det gå over av seg selv?», spurte jeg.

Han nølte før han avsluttet med at det var mindre sannsynlighet for det, men at operasjon eventuelt ville bli utført i Norge en måneds tid etter mr-undersøkelsen.

«Vi bruker å vente en måned for å se om det retter seg», sa han.

Så nå venter jeg på telefon fra Clinica Roca for mr-undersøkelse, sover dårlig om natten og gjør det jeg orker her nede. Stokken er en grei hjelp, men vandreturene avgrenser seg til et par hundre meter før jeg må hvile, men det er også alt. Egentlig har jeg det svært bra, bortsett fra smerter og lite søvn.

I disse dager er vi mye sammen med Inger Johannes kusine og mann som er her nede på en ukes ferie. Trivelige mennesker som gjør dagene hyggeligere. I morgen søndag tar Gro oss med på en tur til Las Palmas, om en uke kommer enda et vennepar fra Sandefjord og den siste uken før vi reiser hjem kommer et vennepar fra Moss. De skal bo hos oss og reiser hjem sammen med oss den nittende november.

En ukes tid senere arrangerer vi årets smalahovefest hjemme i Sandefjord, og deretter ser jeg fram til en eventuell operasjon for å fjerne denne prolapsen. Bare navnet alene høres lite hyggelig ut, mer som en klysete amøbe eller noe slikt, men jeg har blitt fortalt at selve inngrepet er raskt og effektivt.

Akkurat nå er klokken over fem på morgenen. Jeg har tatt en ny smertestillende tablett og kjenner at den virker, men akkurat det å legge seg nedpå, er litt verre. Da kommer smertene raskt igjen. De starter som en murring i korsryggen og strømmer nedover i låret og helt ned i leggen der musklene stivner og brenner.

Været her nede er behagelig, noe kjøligere har det blitt, fra tjue til tretti grader. Alle måltidene spiser vi ute på balkongen eller som i dag, tapaslunsj på en utendørs kafe i San Fernando etterfulgt av hjemmelagde vafler på egen balkong.

Altså en helt tilfredsstillende dag her i Playa del Inglés.