2015 09 17 – Det er vanskelig å sammenligne.

Jeg leste nylig et utklipp av en avis, et leserbrev fra en syttiåring som forteller om sitt vanskelige liv med en datter som trenger hennes hjelp, slik at hun ikke kan hjelpe til å skaffe midler til flyktningene fra Syria. Hun skriver at hun eller datteren aldri har fått hjelp fra verken Hareide eller andre politikere, mens flyktningene skal få det de trenger.

Om dette leserbrevet er reelt eller ikke, vet jeg ikke, men det er mange som tenker på den måten. Hvorfor skal jeg hjelpe, når andre ikke hjelper meg? Hvorfor skal noen ha hjelp når så mange andre også trenger hjelp? Hvorfor skal Rimi-Hagen få skattereduksjon når fattige mennesker i Oslo ikke får den hjelpen de trenger? Hvorfor skal utlendinger få pengene våre når det er så mange her hjemme som trenger dem? Hvorfor skal en drøss kirker få penger til oppussing når gamle mennesker på sykehjem ikke får enkeltrom eller hjelp til å gå tur?

Slik kan vi konstruere sammenligninger i hauger, men de blir alle håpløse, fordi de ikke løser noen problemer i det hele tatt. De bare sørger for at vi blir stående på stedet hvil, uten at noen blir hjulpet, verken flyktninger eller gamle og syke, fordi det alltid er noen som trenger hjelpen bedre.