Jeg leste nylig en artikkel i Dagens Næringsliv 29. mai om bøndene i Østerrike. Der har myndighetene valgt å støtte de små brukene fremfor de store, blant annet av hensyn til naturlandskapet.

For meg som ikke er bonde, men har vokst opp på to småbruk og et større bruk, så er landbruksmiljøet og det levende naturlandskapet det viktigste.

I noen år reiste jeg som selger i en fjerdedel av landet vårt, blant annet i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Jeg besøkte alle steder som hadde en urmaker seks ganger i året og fikk merke hvor viktig det var, i alle fall for meg, at det var liv der det ikke var enkelt å drive en bondegård.

I Vetlefjord kjørte jeg sent en kveld av veien, bilen gikk rundt flere ganger og ble totalvrak. Jeg var siste bilen som kom av fergen den kvelden og kunne ikke forvente hjelp fra andre kjørende. Da jeg kom meg ut av bilen, behøvde jeg ikke gå mer enn et kvarter for å komme til nærmeste gård for å skaffe hjelp.

Hvis det blir slik dagens regjering ønsker det, vil vel slike små driftsenheter bli borte, på grunn av dårlig lønnsomhet. I Østerrike er det derimot slike bruk som får støtte, etter det jeg forstår av artikkelen i Dagens Næringsliv, og nå er Østerrike Europas største eksportør av økologisk mat.

Her er artikkelen:

Norske landbruksbyråkrater og reformivrige politikere burde se på Østerrikes «økososiale landbruk». Resultatene som er oppnådd der, er en god veileder. Storbrukssatsingen i Norge er feilslått og på kant med både hva forbrukerne vil ha og hva landet trenger.

I Østerrike skjønte man dette allerede på 1980-tallet: Hvorfor skal bønder med de beste forutsetninger for drift få tilskuddene, mens man struper småbrukene som sørger for liv i utkantstrøkene?

Østerrikerne løftet blikket og sørget for at tilskuddsordningene bygde opp småskala landbruk i alpelandskapet. Målet var å støtte opp om bøndene i hele landet, og ikke bare dem som satt på indrefiletene av matjord og forutsetninger. Man skjønte nemlig at det er bøndene og deres landbruk og husdyr som gjør alpelandskapet attraktivt for turister og innbyggere.

Landet satt, som Norge, på spredte beiteressurser og dyrkingsjord som ville ligge ubrukt, om man satset på intensivt og konsentrert landbruk i noen få regioner. Nå er Østerrike Europas største eksportør av økologisk mat, og man har bygd et utkantlandbruk som har bevart bosetting langt bedre enn hva norsk landbrukspolitikk har evnet.

Der våre landbruksministre vil ha flere heltidsbønder, skjønte man i Østerrike at det var klokt å støtte opp om deltidsbøndene. Støtten gjorde det mulig å holde småbruk i drift, samtidig som bøndene forble viktige tjenesteleverandører for hyttefolk, turister og andre. Det må da være å foretrekke, fremfor å skulle komme med pinlige «gressklippertilskudd» til bønder i utkantstrøk, fordi man ikke har skjønt seg på å aktivere dem til det de kan best.

Elisabeth Tollisen, gründer, Mølleren Sylvia

(Bildet er lånt fra artikkelen i Dagens Næringsliv)