En kveld for noen måneder siden satt jeg og så på et Skavlan-program. To av gjestene var et svensk ektepar. Hyggelige mennesker med uvanlig etternavn. Alexandra og Alexander Ahndoril ble de presentert som. De fortalte at de skrev bøker sammen etter å ha skrevet hver for seg i flere år. De brukte pseudonym, fortalte de. Lars Kepler var pseudonymet.

Dagen etter lånte jeg den første boken på biblioteket, og dermed var jeg bitt av Kepler-basillen. De skriver i nåtid som om alt foregår her og nå på en teaterscene. Jeg ble drevet fra kapitel til kapitel uten å få lagt boken fra meg, og dermed var jeg bitt av Kepler-basillen, og nå er jeg i gang med bok nummer fem som er den siste hittil.