Musejakt (28. november 2012)

Det startet for en uke siden.

Musa var kommet i hus – uten min viten.

Inn jeg løp og ropte vi har fått mus

en eller flere mus – inne i vårt hus.

Uten tanke jeg løp til vår nabo.

Hva skal vi gjøre – hva skal vi tro?

Naboen grunnet og sa til sist

musa skal dø – det er visst.

Ute i garasjen han fant ei felle.

Den skal gjøre susen – musa skal vi gjelle.

Dø mener du vel, sa jeg.

Javisst, svarte han – dø som en sei

En sei, spurte jeg, du mente vel sild, død som en sild

Ja, svarte han, drap er tingen, kall det hva du vil.

Monteringen var grei.

Jeg spurte på nettet og der sa de leverpostei.

Natten gikk og morgenen kom,

jeg foldet hendene, gikk ut i garasjen, smilte og var from,

from som et barn jeg grep mi lommeløkt

nå skal du se, tenkte jeg, men håpet ble hurtig sløkt.

Fella var tom og jeg var skuffet og taus.

Etterpå jeg tenkte at jeg burde overfor musa være raus.

Du lever, lille tufs, men i morgen er det deg

som ligger der, du hovne blei.

Dags Marked var neste

fire feller, flere enn de fleste.

Monteringen var litt lei

men da jeg kikket på klokka, var jeg ganske fornøyd, det gikk egentlig i en fei.

Plasseringen på loftet likeså

nå er du snart vissen og blå.

Blå, tenkte jeg, musa kan da ikke bli blå

slik den er skapt, er den jo liten og grå.

En ny dag demret, det sitret i kroppen av forventningsfulle støt.

Nå er du sikkert død, kjære musefaen, tenkte jeg mens jeg spiste min grøt.

Jeg slappet av, det haster da ikke slik.

Rolig jeg åpnet garasjedøren mens jeg tenkte, nå ligger du sikkert der oppe stille som et lik.

Gardintrappa var klar, luka var åpen, hva var det jeg fikk se

Felle en var veltet, urørt var tre, søren så trist jeg ble.

Etter skuffelsen ble det et nytt forsøk.

Denne gangen var det Plantasjen som fikk besøk.

Fire nye feller, to av hver

ble plukket og betalt hver i sær.

Hundre kroner fattigere og var jegeren i gang på nytt

Denne gangen vil jeg ikke bli snytt

Nå er det kveld, håpet er ikke dødt

Musa må dø, jeg skulle ønske dyret ikke var født.

I morgen er håpet at musa ligger klemt

og død i fellene om det er aldri så slemt.

– – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dikt og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s